Stemningsrapport fra Østmarka med historisk sus

Treningsuken ble avsluttet med to lange og kjempefine turer på kjente og ukjente stier i Østmarka i praktfullt sommervær. Fredag kveld ble den planlagte turen rundt Nøklevann dobbelt så lang son beregnet. Lørdag ble det nesten dacapo, og hyggelig gjensyn med Kjetil.

Her følger en billedserie som sier mer enn tusen ord.


Fredagens treningstur startet fra Løkka nedenfor Rustadsaga. Bildene er fra sør-øst siden av Nøklevann.


Dette var en av de dagene da det bare flyter og alt går utrolig lett. Jeg dro på i bakkene - og de er det mange av rundt Nøklevann, og litt før Sarabråten fant jeg ut at jeg måtte se hvordan det så ut innover mot Mariholtet.


Etter avstikkeren til Mariholtet var det en syklist som tipset meg om å ta bakken opp mot Haukåsen og stien ned igjen til Sarabråten. Det måtte utforskes. Jeg la optimistisk i vei i bra fart opp bakken. Den skulle vise seg å være både lang og bratt. Men da jeg kom til der stien tok av fra veien, følte jeg trang til å se hvor grusveien endte. Kanskje det var fin utsikt på toppen av Haukåsen? Nå var jeg på helt ukjente stier...

Og plutselig, mellom trærne, skimtes en stor, hvit kuppel som så ut som en kjempestor sopp eller fotball. Nei, det var heller ikke månen som steg opp, men det berømte vanntårnet som kan ses fra halve Oslo. Her var det altså!


Og fra toppen gikk det stier i alle himmelretninger rundt til ulike kroker av den fascinerende Østmarka. Men jeg måtte vende nesen vestover igjen, retning stien til Sarabråten.


Nå kom jeg inn i et spektakulært terreng og et idyllisk vann dukket plutselig opp. Det var ikke Nøklevann, men viste seg å være Hauktjern. En gjeng med fjellklatrere hadde slått opp telt og loste meg på rett vei videre.



Det var nok bra, for nå kom jeg til et fareskilt - Hauketjernkløftene - farlig terreng!! Det var nok dit fjellklatrerne skulle.
Like ved var en minnestein over at den første norske speidertroppen i sin tid ble grunnlagt på dette stedet. Historisk sus...



Men endelig kom jeg trygt tilbake til en annen historisk plass, Sarabråten - som i sin tid var åsted for Østkantens Holmenkollrenn ;




Fantastisk utsikt utover Nøklevann fra ruinene til Sarabråten


Ulsrudvann i solnedgang.



Det ble 2 mil på 2 timer og 15 minutter, inkludert alle fotopausene.



Kjetil Kveli har løpt rundt Nøklevann i snart en mannsalder, og lørdag hadde vi en særdeles hyggelig tur rundt vannet sammen, som i gode, gamle dager. Ikke i fullt så god form som i glansdagene da han løp maraton på 2.28, men med like godt humør.
Det ble drøye 17 km etter 1 time og 45 minutters rolig løping.
Hvilken helg !



Og helgen var ikke helt slutt enda.
På søndag ble det en kosetur fra Drøbak i Follotrimløypen,
i adskillig roligere tempo enn sist jeg var her.


Treningsuken oppsummert:

Søndag - rolig 11,5 km Hebekk
Mandag - rolig 7,5 km med Mira
Onsdag - Follotrimmen Sofiemyr - tilsammen 15 km
Torsdag - 11.5 km rolig Prinsdal - Grønliåsen
Fredag - 20 km Østmarka
Lørdag 17 km Østmarka
Sum 8 1/2 time - 83 km


4 kommentarer:

  1. Hei Frode !

    Jeg har selv løpt mye i Østmarka i det siste som en oppkjøring til Nordmarka skogsmaraton. Jeg pleier å starte bak Tårnåsen senter, løper så videre over til Bjørndal (forbi skogen bak huset ditt) over E6 og videre til Grønmo. Fra Grønmo er det mange ulike løyper å velge mellom. På søndag valgte jeg en lang variant gjennom skogen ved Østmarkskapellet og videre rundt Nøklevann og så tilbake til Kolbotn. Var ute i 3 timer og løp nok over 3 mil til sammen. Østmarka er en ypperlig aveksling fra Nøstvedtmarka, som også er et fint område å løpe i. Du får bli med en gang. Dag

    SvarSlett
  2. Hei Dag,

    Du hadde tydeligvis en kjempetur i Østmarka i helgen du også! Blir gjerne med en annen gang. Lykke til i Nordmarka Skogsmaraton. Selv setter jeg kursen for Karlstad og en litt kortere og flatere løype..

    SvarSlett
  3. Hei Frode, ser du har løpt i min bakgård, mine hjemmetrakter, Alle disse vakre bildene kjenner jeg igjen nesten som min egne bukselomme. Her har jeg nedlagt adskillig timer med bakkeløp, intervaller og rolige joggeturer, for ikke snakke om mine 17 konkurranser i "Nøklevann Rundt" som arrangeres hvert år i oktober.

    Kan jo nevne at bakken opp til Haukåsen brukes flittig av syklister til intervalltrening før alle viktige sykkelritt. Men jeg må arrestere deg på billedteksten. Det er ikke noe Vanntårn, men derimot en radar for å varsel fly. Opprinnelig var det et branntårn her bygd i tre, og stedet kalles derfra fortsatt av mange for Branntårnet. Det fortelles at brannvakten her hadde god utsikt med kikkert til Bjerke travbane, og fulgte derfor med på hesteveddeløpene.

    Jeg kan forøvrig supplere om Sarabråten at det var her Den norske Turistforeningen ble stiftet av Thomas Heftye. han hadde også en hjuldamper som han brukte på Nøklevann, som var mindre på den tiden. Dagens vann er steget 2 meter og derav utvidet i bredden, pga demningen som ble bygget ved Rustadsaga iforbindelse med at det ble drikkevann. Dette protesterte Heftye på ved å hogge opp hjuldamperen på vannet.

    Det var også Heftye som bygget "Korketrekkeren" mellom Nøklevann og Ulsrudvann for å avlaste hestene og for å gjøre kjøreturen mer interessant for gjestene til Sarabråten, som bl.a. kunne være konger og dikterhøvdinger fra Norge og Sverige.

    Neste gang du beveger deg inn i min bakgård må du si fra så jeg kan bli med.

    SvarSlett
  4. Hei Trond Inge, takk for dine kunnskapsrike og fine kommentarer som ga innlegget enda mer historisk sus og pondus !

    Tar gjerne en lignende tur sammen en annen gang. Men jeg ga beskjed... se kommentarene under Skaubygdaløpet :-)

    SvarSlett