Jeg tok likevel turen til badebyen for å lage reportasje for kondis.no. Alltid kjekt med Blomstermila, og det ble hyggelig prat bl.a. med vinnerne Jorunn og Martin, med dobbelt "sølv-vinner" Jan Billy, med Svein og Tove (som jeg endelig fikk gratulert med vel overstått 60-års dag!) og arrangørens blide Jon Weydahl.
Martin Kjãll-Ohlsson (t.v.) var godt fornøyd, særlig på bakgrunn av at han har gjennomført to maraton på kort tid, hvorav i Stockholm for kun 13 dager siden. Han var meget fornøyd med 2,26 og 4.plasssen i den svenske hovedstaden, ikke fullt så fornøyd med omtrent samme tid i London i april. Da løp han på skjema til under 2.20 og pers (som er 2,21), men sprakk. Vel, vel, det er jo ikke så verst å løpe på 2,26 med sprekk, prøvde jeg meg med...
Jorunn (midten) var ikke helt på hugget og hadde vurdert å kaste inn håndkleet i pøsregnet før start, men så er jo Blomstermila så hyggelig, da. Så hun kom, løp og knuste alle konkurrentene, inklusive gutta, med unntak av Martin og Jan Billy. Nå setter hun kursen til Tyrkia og ferie i 17 dager, med lite løping, men med rulleski i bagasjen! God ferie.
Jan Billy (t.h.) var nok gårsdagens gladeste, men løypeperser både på 5 km og 10 km med en knapp halvtimes mellomrom. Jan Billy viste dessuten gentlemansegenskaper der han først spurtet fra Jorunn på oppløpet, for så å vente og løpe hånd i hånd sammen over mål.
Denne blide karen var overalt i Drøbak
Se flere bilder på reportasjen på reportasjen på kondis.no.
Når jeg først dro til Drøbak, benyttet jeg samtidig anledningen til å teste kneet med lette intervaller (6 runder med varighet på drøye 4 min og med knappe 2 min pauser) i en fin runde i lysløypen i Bjørndalen, i traséen til Follotrimmen. Jeg ventet til det verste regnværet hadde lagt seg, og det ble en meget fin og oppmuntrene trening. Kneet og kroppen funket greit, og jeg kunne sikkert ha løpt Blomstermila også, men denne gangen tok jeg ingen sjanser, siden det er flere bratte nedoverbakker på asfalt som belaster kneet maksimalt.
Min egen treningsuke ble, som antydet innledningvis, meget amputert, men den begynte bra;
Søndag, dagen etter Karlstad, stilte jeg på trening med Joggekameratene. Søndagene er det kun de ivrigste av kameratene som stiller, og de ivrigste denne dagen var skadekameratene Per Olav, Oddbjørn og Gjermund. Per Olav er akkurat blitt klar etter en langvarig strekkskade. Gjermund sliter med en skade i leggen og løp kun rolig noen kiloemter før han måtte snu. Oddbjørn derimot var som vanlig lett i steget og på hugget. helt til det "hugget til" også for han, like etter en markant tempoøkning der han sprengte det lille tremannsfeltet. Da satt plutselig en liten strekk i låret til Oddbjørn, som avsluttet treningsøkten sporenstrek(k)s med å gå de siste kilometrene. Forhåpentligvis unngikk han dermed et langvarig avbrekk. Selv følte jeg meg overraskende fin i beina dagen etter Karlstad.
Mandag var jeg sliten og valgte å ta en hviledag, mens tirsdag hadde jeg en deilig treningstur på nesten halvannen time til Prinsdal og Bjørndal og på en nesten nyoppdaget sti over Taraldrudåsen tilbake til Fløisbonn. (Bildene)
Helt herlig. Jeg løp og koste meg og reflekterte over at jeg var heldig som helt har unngått skader i lang tid, og planla intervaller onsdag. Men så, på en liten kveldstur med Mira noen timer senere, merket jeg plutselig en smerte på innsiden av høyre kne. Hva i all verden er dette, tenkte jeg. Prøvde å ta noen lette løpesteg, men måtte gi meg med en gang. Hmm. Sikkert noe muskulært som går fort over, er nok borte i morgen, prøvde jeg å oppmuntre meg selv med.
Helt herlig. Jeg løp og koste meg og reflekterte over at jeg var heldig som helt har unngått skader i lang tid, og planla intervaller onsdag. Men så, på en liten kveldstur med Mira noen timer senere, merket jeg plutselig en smerte på innsiden av høyre kne. Hva i all verden er dette, tenkte jeg. Prøvde å ta noen lette løpesteg, men måtte gi meg med en gang. Hmm. Sikkert noe muskulært som går fort over, er nok borte i morgen, prøvde jeg å oppmuntre meg selv med.
Men onsdag var det verre, og såpass vondt at det var håpløst å tenke på å løpe, og enda minde å løpe intervaller. Jeg la imidlertid kveldsturen med Mira bortom stadion for å slå av en prat med Harald, som helt alene kjørte 9 x 1000m på mellom 3,19 og 3,13. Sterk, lett i steget og tilsynelatende "uanstrengt", helt til en plutselig krampe gjorde at det ble med 9 repetisjoner, og ikke de planlagte 10, på Harald. Etterpå prøvde jeg meg forsiktig med å løpe i tribunetrappene på stadion, og til min store overraskelse og glede, så kjente jeg ingen smerter i kneet! Dermed ble det i hvertfall 15 minutters alternativ ad-hoc trappetrening. Alt er bedre enn ingenting, tenkte jeg, og var fornøyd med å få opp pulsen litt.
Torsdag gjorde jeg en lignende øvelse i hagen, men denne gangen opp og ned på 3 trappetrinn i 25 minutter. En smule monotont, men også nå ble jeg i hvertfall svett, før en forfriskende båttur med jobben. Fredag ble det lett jogg i 10 minutter på gresset på Sofiemyr uten nevneverdig smerte, etterfulgt av 35 minutter på romaskinen hjemme.
Uken ble ikke helt som planlagt, men ettersom jeg kunne trene tilnærmet for fullt igjen i helgen, er det fortsatt håp om god innsats i Sommerkarusellen i Bergen mandag 28.juni.
I ukene 23 og 24 ble det kun 93 km - tilsanmen;
Uke 23: 5 løpeøkter på tilsammen 49 km, inkludert konkurranse i Karlstad.
Uke 24: 3 løpeøkter på tilsammen 44 km, pluss 1 økt på 7 km på romaskin.
Men nå er jeg forhåpentligvis i gang igjen. Ha en fin og aktiv uke!
PS. Det tikket inn en hyggelig melding her i ettermiddag fra Bård Solvoll. Han vant 10 km under Midnight Sun Maraton i Tromsø i natt på 35,54. Grattis Bård - at du løper i 50-års klassen gjør ikke prestasjonen mindre :-)
Ny sterk prestasjon også av Jens Christian i MSM, som ble nr 2 på maraton med 2.36,54, kun slått av en kenyaner.
Ny sterk prestasjon også av Jens Christian i MSM, som ble nr 2 på maraton med 2.36,54, kun slått av en kenyaner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar