Det ble tungt i vårsesongens siste Follotrimmen på hjemmebane fra Sofiemyr i kveld.
Jeg merket det allerede da jeg våknet i morges. Jeg var trøtt og sliten. Det ble heller ikke særlig bedre utover dagen. Prøvde å slappe av litt før løpet, men hadde hvilepuls ca 10 slag over normalen. Så jeg var ikke superoptimist, men håpet steg noen hakk etter en fin og hyggelig oppvarming med Jan Billy.
Resten av gjengen så jeg ikke noe til før vi kom tilbake til startområdet. Da dukket de opp, en etter en. Steinar, klar igjen etter Varvet, men med 6 mil på sykkel i beina fra dagen før. Harald, lett og fin i kroppen og langt mer offensiv enn i Drøbak. Det skulle vise seg å være riktig. En atletsik kar lurte på hvor løypen gikk og jeg forklarte etter beste evne, men advarte samtidig om at den er ganske tøff. Det var kanskje unødvendig å si, for det viste seg å være den sterke triatleten Erik Guldhav fra Kolbotn, som av og til dukker opp i Follotrimmen. Han har et par seire fra tidligere år. Og Jorunn Rekkedal var også på plass i dag. Spenningsmomentet da var ikke hvem som vant dameklassen, men hvor mange av gutta som klarte å holde Norges beste kvinnelige vetranløper bak seg.
Harald i tet foran Jan Billy ut fra Sofiemyrsletten, mens jeg har tatt kommandoen i gruppen bak. Enn så lenge...
Det skulle vise seg å bli tyngre etterhvert. Tom tok over føringen, men jeg hang på langs golfbanen og helt til motebakkene begynte inn i lysløypen fra Greverud idrettspark. Ikke helt uventet måtte jeg gi en luke til Tom der. Nå hadde Steinar sluppet, men Eivind hang på som en klegg, akkurat som i Drøbak, og Svein var like bak. Ved løypas sørligste punkt, der lysløypen setter kursen nordover mot Fløisbonn, løp Eivind forbi meg. Han virket lett og pigg, seg ubønnhørlig i fra og jeg klarte ikke å følge. Håpet å ta han igjen senere, men det skulle vise seg å bli umulig. For Eivind sakket ikke på farten, og fikk i stedet los på Tom. Det endte med et realt spurtoppgjør mellom de to, som Eivind avgjorde (30,38 og 30,39).
Det skulle vise seg å bli tyngre etterhvert. Tom tok over føringen, men jeg hang på langs golfbanen og helt til motebakkene begynte inn i lysløypen fra Greverud idrettspark. Ikke helt uventet måtte jeg gi en luke til Tom der. Nå hadde Steinar sluppet, men Eivind hang på som en klegg, akkurat som i Drøbak, og Svein var like bak. Ved løypas sørligste punkt, der lysløypen setter kursen nordover mot Fløisbonn, løp Eivind forbi meg. Han virket lett og pigg, seg ubønnhørlig i fra og jeg klarte ikke å følge. Håpet å ta han igjen senere, men det skulle vise seg å bli umulig. For Eivind sakket ikke på farten, og fikk i stedet los på Tom. Det endte med et realt spurtoppgjør mellom de to, som Eivind avgjorde (30,38 og 30,39).
Revansjen. Etter at jeg gikk seirene ut av duellene på Hebekk og i Drøbak, var det tid for revansje for Rustads sterke langrennsløper Eivind Meen. Denne gang hadde jeg ikke noe å stille opp da Eivind satte inn rykket midtveis, og her kan han fornøyd konstatere at også Tom må bite i gresset. Jeg skimtes bak. Men avstanden var langt større i Holmenkollen skimaraton i vinter. Da knuste Eivind meg med nesten en time!! Mens Eivind gikk inn til en sterk 10.plass i M35-39 på 2.16,09, slet jeg meg inn på 3.14,21...
Jeg holdt farten sånn noenlunde oppe helt inn, knep andreplassen i klassen, men måtte over 31 minutter (31,05). Kunne konstatere at det var skuffende langt bak fjorårets tid på 30,19. Og bakfra lurer Hagen, som stadig haler innpå og nå bare var 16 sekunder bak meg i mål. Steinar fikk det tyngre (32.28), men han er tålmodig og bygger sten på sten etter sitt lange skadeavbrekk som satt han utenfor i hele fjorårssesongen.
Innspurt på hjemmebane, kun 100 m fra huset, som ligger inn veien til venstre rett nedenfor broen.Harald gjorde et kjempeløp og vant på knallsterke 28,25 (GRATTIS!), kun 2 sekunder bak løypepersen fra sitt beste år i 2006. På andreplass kom nevnte Erik Guldhav (29,11), mens en ikke helt fornøyd Jan Billy ble henvist til 3.plass blant gutta.
For mellom disse kom råskinnet Jorunn Rekkedal (bildet), som knuste konkurrentene i dameklassen på utrolig sterke 29,34 - og kun ble slått av to raske menn!
Etterpå ble det hyggelig nedjogging på Sofiemyrsletten med Svein H, Eivind og Jorunn - og et og annet tips å snappe opp fra sistnevnte med hensyn til trening. Jorunn vant for øvrig det relativt krevende Sandefjordsløpet sist lørdag på sterke 35,17, og følte at løpet fortsatt satt litt i beina.. Så Årets veteranløper de 4 siste årene er i god rute.
Det er forhåpentligvis jeg også - på mitt nivå - selv om dagens løp var et lite tilbakeskritt.
Hei Frode !
SvarSlettJeg skulle selvsagt lest din eminente sportsblogg før jeg spurte hvem Erik Guldhav var. Jeg rakk bare en snarttur innom sveinarne.no i formiddag, men nå fikk jeg hele historien på bloggen din. Jeg prøver å følge med litt på deres prestasjoner selv om jeg ikke får deltat selv.
Dag