På planken mot UltraBirken

Det nærmer seg ubønnhørlig ett av sesongens høydepunkt. Min debut i UltraBirken, som samtidig vil kvalifisere meg for den gjeve prisen Hytteplanken for 3 norske ultraløp på ett år. Men først må jeg fullføre...

Jeg startet høstjakten med to løp i Follotrimmen, deretter SkiLøpet forrige lørdag, før de siste forberedelsene til UltraBirken ble gjort på hjemmebane på Sjusjøen sist helg. Grunnlaget burde være bra, selv om det aldri føles bra nok. Men jeg har blitt flinkere til å hvile også, føler jeg. Har ikke vært så redd for å ta både en og to hviledager, selv i oppkjøringen de siste ukene. Eller nettopp da. For en mann i sin beste alder (?) må vel også ta seg tid til restitusjon, og kanskje i enda litt større grad når nålen er på feil side av 50-streken...

Så etter at jeg tok meg skikkelig ut i SkiLøpet, ble det et par dager i hvilemodus. Det var imidlertid ingenting å si på treningsutbyttet av mine tre dager på fjellet i helgen. Først ble det en progressiv og ganske tøff langtur på 23,6 km med min gode venn og treningskompis Harald - back in business in style - med klasseseier både i SkiLøpet og nå sist i Drammen halvmaraton, sogar med hele 3 1/2 minutt... Turen vår var imidlertid snill veldig lenge, men ganske sur og kald. Torsdag var nemlig en av få dager den siste tiden med grått regnvær, nesten sludd faktisk, med kun noen få varmegrader. Vi løp til Nordseter, Nysetra og over Elgåsen i retur til Lunkeveien på Sjusjøen. Som følge av at det begynte å bli mørkt og enda litt kaldere, ble farten skrudd merkbart opp etter Mellsjøen. Fra å skravle hele tiden, ble det brått slutt på pratingen, helt til Harald i bakkene opp til Storåsen plutselig stoppet og utbrøt: "Jeg er ikke vant til å løpe så lang, jeg!" Hørt sånt! Det sier en flerfoldig Grenaderen-deltager, som er 9 mil - riktignok på ski - men som også er en langt bedre løper enn meg, uavhengig av distanse. Men selv om bråstoppet var av svært kort varighet, kun et par sekunder, så var det ikke fritt for at selvtilliten min fikk en umiddelbar boost! Det skal ikke mere til!

Men jeg var nok adskillig mer sliten enn Harald da vi litt senere fikk varmen med tomatsuppe. Og dagen etterpå, da jeg egentlig hadde planlagt langtur, var jeg så trøtt at jeg måtte ta meg i nakken for å karre meg en drøy mil tur-retur Midtfjellet. Mira ble redningen, siden hun ikke fikk være med kvelden før, så måtte hun mosjoneres litt hun også. Huff så tregt det gikk innover, men heldigvis adskillig fortere og kvikkere tilbake, med flere fine drag.

Røde Kors hytten på Midtfjellet.

Om en måned eller to går det 5-6 trikkeskinner på myren nedenfor Midtfjellkoia mot Sjusjøen.

Mira går planken. Hun skal få premie hun også!

Og lørdag fikk jeg gjennomført den planlagte langturen likevel, da jeg kom meg ut i deler av UltraBirken traséen og tilslutt kunne loggføre drøye 3 mil etter 3 timer og 45 minutter med temmelig kupert løping. Rett før toppen av Nevelfjell kom for øvrig Rolf, med følge, i full fart motsatt vei. Han hadde løpt samme runden som vi løp i sommer da vi testet store deler av UltraBirken, men kuttet ut sløyfen rundt Hafjell. Denne sløyfen er nemlig nå også kuttet i konkurransetraséen. Kanskje arrangøren hørte på oss etter prøveløpingen? Jeg skrev i hvert fall da følgende i reportasjen:
"Så til tross for den flotte utsikten fra Hafjell, skjønte egentlig ingen av oss hvorfor denne ekstrasløyfen etter Pellestova var med i løpet. Det ville likevel vært mer enn langt nok uten de ekstra og strabasiøse kilometerne rundt toppen og tilbake til Pellestova."

Litt senere ble jeg "heiet frem" av tre personer som var ute på tur. Hadde møtt de et par timer tidligere også og vi slo av en hyggelig prat. Senere skulle de ut å løpe og nye Icebugs skulle testes før Birken. Det kaller jeg treningsiver. Selv løper jeg med mine favoritter Salomon Speedcross på lørdag. 

Fra toppen av Nevelfjell i svært skiftende skydekke og med overaskende mange turgåere.
På  lørdag passerer jeg 3 mil omtrent på toppen her...

Vel vel, Rolf er i hvert fall ultraklar, jeg er nok ikke fullt så klar, men om noen dager er det alvor. Skjønt jeg stiller ganske avslappet til start lørdag morgen (tror jeg). Erfaringen og turen blir det viktigste, ikke tid og plassering. Akkurat som jeg tenkte før mine to andre ultraløp i år, Bislett Indoor 50k og Rallarvegsløpet.

Etter denne strabasiøse helgen bevilget jeg meg to nye hviledager, mer eller mindre ufrivillig, for særlig tirsdag var jeg fryktelig sliten. Dagen ble i stedet benyttet til en tur til Løplabbet i Ski. Klokken som jeg leverte inn etter SkiLøpet var nemlig klar. Det vil si, jeg skulle få helt ny klokke! Og med et lite mellomlegg endte jeg i stedet opp med en ny Polar RC3 GPS. Kjempeservice fra Løplabbet. Og herlig med ny klokke!

Så onsdag var jeg på hugget igjen. Klokken måtte jo testes, og det var på tide med en liten test av kroppen også. En siste gjennomkjøring før UltraBirken. Det ble tyvstart av SRM med tre runder rundt Sognsvann, helt alene, flere timer før Hemings disipler troppet opp. Etter en runde med oppvarming og nølende testing av klokken, så ble det full fart på runde to. Jeg løp langt jevnere enn planlagt, for etter en brukbar åpning med første km på 3.54, klarte jeg å presse neste kilometertid ned med ett helt sekund. Men avslutningen satt ikke helt som håpet, for til tross for følt fartsøkning, ble det identisk med første km. Ett sekund variasjon altså på 3 km. Og 12.31 på runden.

Stemningsfullt ved Sognsvann onsdag.

Og klokken? Bortsett fra at jeg ikke fant ut hvordan jeg brukte manuelle mellomtider, og at jeg etterpå kun fikk opp data for første runden, så funket den fint! Men i stedet for talldata, lyste følgende melding mot meg fra  displayet på klokken:

"For en økt! Du forbedret din aerobe kondisjon og din evne til å opprettholde høy intensitet over et lengre tidsrom. Denne økten utviklet også hastigheten og effektiviteten."

Så da så! Og dataene fremkom til slutt da jeg fikk lastet det inn på pc-en. Bevis HER. Men jeg synes nok klokken overdrev litt. Tiden var grei nok, men det var langt igjen til gammel toppform og persen på 11.20...

For øvrig er det mye artig grafikk og farger på Polar personal trainer. Og litt avslørende at jeg løp i rød sone 5 i hele 36 % av runden. Det gjør jeg ikke i UltraBirken på lørdag. Da skal jeg prøve å løpe mest mulig i grønn sone 3, sånn at jeg forhåpentligvis kommer meg helskinnet i mål og kan gjøre meg fortjent til Hytteplanken. :-)


Lykke til alle andre som løper UltraBirken eller Birkebeinerløpet på lørdag!
- eller andre løp for den saks skyld!