Oslo Maraton, en fargerik fest i grått vær

Etterdønningene etter UltraBirken var fortsatt ikke ute av kroppen, så målsettingen var svært beskjeden før Oslo Halvmaraton. Det gikk over all forventing, men det er første gang jeg har vært strålende fornøyd med såvidt å karre meg under 1.30.

På den eneste løpetur uken i forveien, en rolg 8 km så sent som torsdag, satt ultraløpet fortsatt bekymringsfullt i. Lårene var temmelig stive og langt fra restituert. Jeg tenkte seriøst på å droppe hele OM, og hadde gjort det også hvis det ikke var fordi jeg for lengst var påmeldt. For denne gangen hadde jeg vært ute i god tid. Så da kunne jeg vel like godt legge treningsturen til Oslo's gater, tenkte jeg. Dessuten skulle jo "alle" løpe, på en av distansene. Da er det kjempehyggelig å få med seg en slik happening. Og jeg visste at jeg ville blitt rastløs og utilpass dersom jeg skulle være "alene" hjemme...

STEMNING: Dårlig vær la ingen demper på stemningen for de som skulle løpe.
Men masse publikum uteble dessverre.

Så jeg bestemte meg ganske tidlig for å dra, med eller uten løpbare lår. Jeg gadd ikke å trene noe fredag heller, tenkte at det lureste var enda en dags hvile, og var derfor temmelig spent på hvordan beina ville oppføre seg på løpsdagen lørdag.

Men først var det ordentlige maratonløpet. Med innlagt NM. Jeg timet det bra, sånn at jeg akkurat fikk hentet startnummer og trøye og shoppet litt på expo'en før løperne passerte halvveis, utenfor Rådhuset. Skjønt, de aller beste misset jeg, de løp for fort. Men det var nok av spenningsmomenter og hadde vært mange forhåndsbetraktninger på SkriveBlokken i dagene forut for OM, som for mange var årets store mål. Hvordan ville det gå med gutta? Jeg var spent selv, men trengte ikke å vente lenge før de dukket opp, en etter en. Rune, fenomenet fra Lærdal som nesten ikke har tid til å trene, men som likevel presterer bedre jo lenger han løper. Det endte med hele 76,2 km og 3.plass i Romerike 6-timers for noen uker siden. Nå kom han dampende helt ensom, og han fosset ufortrødent videre helt til klokken på målstreken viste ny pers på 2.46.28 og bronse i NM klasse 35-39 år. Kjempegøy! Og veldig imponert!

Rune Solheim, lærdøl bosatt i Tønsberg, i ensom majestet langs kaien etter 29,3 km....

...og i mål til ny pers! Kun 50 meter igjen.

Det er jeg også over kompis Vidar, for Gud vet hvilken gang. Enda en kar som ikke er av de som trener mest, men som likevel alltid står distansen, liksom litt naturstridig for begge to. Vidar hadde riktignok åpnet litt vel hardt, og på sjøsiden etter drøye 29 km ga han "bob-bob-tegnet"... Men sprekke? Ikke den karen, nei. Og jaggu karret ikke Vidar seg under 2.50 også, og tok sitt sjette (?) norgesmesterskap på maraton! Gratulerer med medaljene, gutter!

GULLGROSSIST: Vidar Nilsen, OI sin maratonekspert overrasket igjen.

Spenningen var imidlertid ikke over. Særlig for Trond Inge og Bjørn, som begge lå an til å klare målet om sub 3. Trond Inge i tilfelle for første gang, og han lå godt foran 3-timers ballongen til Gjermund ved "siste" passering ved 29,3 km. Men det er jo etter 3 mil et maraton starter, sies det!...

3 timer nærmet seg ubønnhørlig der jeg stod 50 meter før mål, da jeg plutselig fikk jeg øye på enda en lettfotet sogning. For Bjørn hadde pakket seg inn og gjemt seg godt midt i ballongfeltet ved tidligere passeringer, men hadde trolig løpt smart og spart krefter, for nå kom han spurtende alene, med god margin til både ballonger og 3 timers grensen.

GAMMEL SPRINTER: Maratonmannen Bjørn Fretland spurtet friskt i mål til sterke 2.56.59 etter å ha fulgt 3-timers ballongen til 200m gjenstod! Snakk om spurt!... Etter et langt skadeavbrekk tidligere i sommer, har Bjørn trent svært mye de siste 5 ukene, men dette var over all forventing. Det ble flott 5.plass i klasse 45-49 år.  Strålende!

Det nærmet seg å min egen start nå, kun 15 minutter igjen, men sammen med Dennis ble jeg stående å vente på Trond Inge. Sekundene tikket, jeg håpet så inderlig at den gamle høydehopperen skulle dukke opp, hadde virkelig unnet han å klare det denne gangen. Men maraton er fryktelig langt, og det ble for tungt denne gangen også. Litt krampe i leggene sørget for det. Shit happens...

TAPPER KJEMPING 1: Tre-timers gruppen halvveis. Ballongen til Gjermund Sørstad (t.v.) har sprukket, og det gjorde dessverre Trond Inge Carlsen også til slutt. Her offensiv i grønt ved siden av Gjermund etter 21 km. Og etter 3 mil lå han et par minutter foran gruppen...

TAPPER KJEMPING 2: Roar Tomter i blått har fått sitt definitive gjennombrudd i år med seier og en rekke topp-3 plasseringer i Follotrimmen og flere perser. Det ble solid ny pers i dag også i OM, selv om drømmen om 3 timer ble litt for tøff. Roar ble hengende litt etter gruppen og endte på 3.03.36. Med litt mer mengde og rutine, kommer denne karen snart til å smadre 3-timers grensen.

TAPPER KJEMPING 3: Steinar Lien mangler ikke rutine, men etter mye skaderusk de siste årene, var det faktisk 4 år siden forrige maraton. Steinar var derfor uvanlig usikker før start. Satset offensivt på 3 timer, men skjønte fort at det ikke gikk og kjempet seg tappert inn på 3.13. Trøsten får være at det ikke blir 4 år til neste maraton, som også for Steinar blir i Frankfurt 28.oktober. 

Men nå var det bare drøye 10 minutter til start halvmaraton. Og jeg måtte få på meg, eller ta av meg, klærne og levere sekken på Kontraskjæret. Tiden begynte å bli knapp. Oppvarmingen hadde jeg tatt som heiagjeng og supporter. Det gjaldt å spare beina lengst mulig i dag, tenkte jeg.

DOBBELVINNER: Hvem som vant maratonløpet? Øystein Sylta "varmet opp" med å bli norgesmester på maraton på 2.25.42, før han noen timer senere spurtet inn til seier på 3 km på 9.17....!!

NORGESMESTER: Damevinner ble ikke overraskende Marthe Katrine Myhre på 2.44.43, bare en uke etter at hun  ble Årets Superbirkebeiner etter 3.plass i Birkebeinerløpet. 

Joda, jeg er ganske rutinert på å ha dårlig tid, så jeg nådde starten med grei margin. Jeg hoppet over gjerdet og fant plassen min litt bak i første pulje, og til og med klokken var klar da startskuddet smalt. Jeg følte meg litt nølende frem, positivt overrasket over at beina ikke motarbeidet meg så mye som fryktet. Første km gikk på 4.18, adskillig fortere enn jeg planla. For tanken var egentlig bare å løpe gjennom i sånn cirka 5 blank fart, til ca 1.45 i mål. Andre km gikk på 4.16, så 4.17, deretter 4.14. Hmmm, dette var jo positivt!

Men hva var dette? Plutselig kom Harald sprettende forbi meg i yttersving ved Skøyen. Jøss, er ikke du langt foran? Skjønte ingenting, og syntes akkurat da litt synd på Harald som løp sikk-sakk forbi mange løpere i sin jakt på enda en topp-tid. Etterpå fikk jeg fasit'en. Harald hadde av en eller annen grunn ikke fått plass i pulje 1 (de som forventet å løpe under 1.30), og måtte starte i pulje 2, fire minutter bak meg. Men det var greit det, sa han, for før han innhentet puljen foran, hadde han fått løpe fremst og i fred, og etter hvert løste det seg jo opp fremover også. Dermed kunne Harald cruise inn til 1.17 og årsbeste i sin 3dje halvmaraton på like mange helger. Imponert igjen.

Her passerer jeg i godt humør etter drøye 8 km. Foto: marathon-photos.com

Om mitt eget løp er det ikke nødvendig å bli hverken imponert eller å gå i detaljer. Jeg fant en grei rytme, prøvde å løpe kontrollert for å unngå altfor støle lår, og fant meg etter hvert et nytt mål om å løpe på 1.30. Det var jo perfekt trening til høstens store mål, Frankfurt Marathon om 5 uker. Da skal jeg holde omtrent akkurat den samme farten, bare dobbelt så lenge...

Brukbar spurt og revidert målsetting om sub 1.30 er i boks!
Foto: marathon-photos.com

Jeg måtte øke tempoet litt mot slutten for å komme under 1.30 og følte meg langtfra sikker på å klare det. Men beina holdt faktisk noenlunde helt inn, akkurat nok til at jeg kunne presse ned på 3-tallet for første gang på den siste kilometeren. Hadde aldri trodd at jeg skulle avslutte i bra fart og med 16 sekunders margin til 1.30. Veldig gøy og utrolig hvor mye beina hadde restituert seg på to dager! (At de knapt hadde restituert seg på de foregående dagene etter UltraBirken er en helt annen sak...)

Onkel Politi passer på! Over på motorsykkel foran tetduoen med Sylta og Kaltenborn etter drøye 29 km. Under på sykkel etter startfeltet på 3 km. Muligens er det den suspekte mannen i rød Supermanndrakt rett foran de skal skygge?... (klikk på bildene for større bilder)

Dermed ble det en grei gjennomkjøring, som samtidig markerte opptakten til den siste lange treningsetappen mot Frankfurt. Faktisk var jeg under 2 minutter bak tiden min fra Fredrikstad  i mars, og på mini-banketten på Dubliners etterpå fikk jeg vite at jeg uansett hadde klart kval-kravet til New York Marathon neste år! Som er nettopp 1.30... Det hadde vært noe! Time will show.

Gjett om det smakte?!...

Men først skal høstjakten 2012 sluttføres. Den fortsetter med Nøklevann Rundt om 14 dager. Håper på litt raskere gangfart enn jeg hadde i fjor. Med mindre jeg skulle finne på å stille i NM terrengløp eller andre sprell i mellomtiden da... Det er fristende å stille i Ås, men jeg kan vel ikke være med på alt heller?

HELT TIL SLUTT, en hyllest til alle dem som fullfører Oslo Maraton uten veldig fokus på tid og perser. Her representert ved 5-timers puljen halvveis, med nåværende Kondis-president Tim Bennett (t.v. med gult pannebånd) og tidligere president Marit Bjerknes (helt til høyre) som ballongførere og fartsholdere. Begge ballongene har sprukket, og mange av løperne også, for gruppen ble temmelig liten til slutt. Eller kanskje de andre allerede hadde stukket fra? 

Kondis-reportasjer HER.

Resultater HER.

Noen flere data. Jeg hadde 143 i snittpuls og 162 i maxpuls. 92 % gikk i sone 4 (mellom 80-90 % av maxpuls), altså betydelig over tilsvarende fra UltraBirken, der kun 11 % var i sone 4 og hele 79 % i sone 3 (mellom 70-80 %). Snittfart 4.13 per km. Flere detaljer fra egen klokke kan ses HER.