Første dag var jeg løpende fotograf. Her er en stort sett uredigert billedserie og stemningsrapport med noen bilder fra ankomst Finse, litt fra reisen til start, mange bilder fra selve løpet første dag med spektakulær natur i skiftende vær- og føreforhold, samt noen bilder til slutt fra målområdet etter fullført løp til Haugastøl andre dag.
Reportasjen fra løpet og mer om opplevelsen kommer senere.
Men disse bildene forteller egentlig mer enn tusen ord... :-)
Før løpet, på Finse
På vei til start - fra Finse til Myrdal og Vatnahalsen
Første dag, 54 km fra Flåm til Finse
Med løpende fotografering fra Vatnahalsen til Finse
Ultraløp, fjelløp og Norges lengste motbakkeløp med over 1300 meter stigning, fra start ved havsnivå i Flåm til høyeste punkt ved Fagernut, 1343 moh.
Kameraet lå i sekken på depotet på Vatnahalsen, så alle bildene er tatt etter det.
Andre dag - 27 km fra Finse til Haugastøl
Løp uten kamera, men her er et par bilder etter endt målgang, etter at rekordmange 61 - hvorav 16 kvinner (den eldste er 75 år!) og 45 menn - hadde fullført hele Rallarvegsløpet.
Gratulerer alle sammen!
VINNERNE: Gloria Vinstedt og Bjørn Tore Kronen Taranger løp raskest over fjellet.
Men alle følte vi oss som vinnere etter fullført Rallarvegsløp og 81 km tilbakelagt på to dager.
Det så ut til å være en flott tur i kjempefin natur! Dog en smule kaldt og surt kanskje?
SvarSlettJa, det var skikkelig surt på høyfjellet når vi kom inn i tåkeheimen. Da slet jeg en lang periode, og jeg var neppe den eneste... I tillegg måtte vi forsere en bråte med snøfonner. Det hender jo at man spør seg selv om hvorfor en gjør slikt. Men alt slitet glemmes heldigvis fort etterpå! Joda, det var absolutt verdt slitet! :-)
SvarSlettJeg er imponert jeg. Og jeg unner alle som trener mye og få gjennomføre en slik tur, selv om det selvfølgelig er beinhardt. Mange lurer på hvorfor, hvorfor ikke. Det er en opplevelse og løpe sammen andre som har samme interessen, og tro det eller ei, det er også sosialt. Det er en glede å følge med. Fortsett
SvarSlettHelt enig Berit, og hyggelig at Follotrimmens primus motor følger med på bloggen. I tillegg til den fysiske utfordringen og flotte naturopplevelser, er det sosiale det aller beste med slike turer. Man treffer igjen gamle kjente og får nye bekjentskaper og det er et flott fellesskap, siden alle som deltar har samme interesse. Vi reiser til løpet i samlet flokk og skravler også mye underveis, særlig i starten, (i hvert fall noen av oss :-) før fjellheimen og tåken "tar oss". Og så er det jo supersosialt når alle bor på samme hotell med felles måltider etc. Det er bare å bli med til neste år Berit!
SvarSlett