To indre og vekk me'n

Endelig er jeg i gang igjen. Tålmodigheten med halsondet tok slutt: Jeg tok heller tyren ved hornene med to konkurranser på tre dager. Det fikk bære eller briste.

Det bar! Tror jeg. Men om det var lurt, det vet jeg ikke. For jeg er fortsatt sår i halsen og hoster. Men det har ikke blitt verre etter å ha presset meg hardt for første gang siden Rotterdam Marathon. Først i Follotrimmen i Drøbak på torsdag. Deretter i Hank Williams Minneløp på lørdag. To "indre", og vekk med problemene? Vel, vel, det ble både opptur og nedtur, men mest av det første, heldigvis.

Follotrimmens 4.løp fra Drøbak

Tropebølgen som har skyllet over Sør-Norge den siste uken gjorde det ikke akkurat lettere. Å konkurrere i varmen er ikke det jeg liker best, selv om jeg tåler varme vel så godt som kulde. Men når gradestokken er nærmere 30 enn 20 grader, da er det egentlig altfor varmt til den type sportslige utskeielser. Men denne gangen var jeg bare lykkelig over å være tilbake i manesjen.

Follotrimmens fjerde løp er 6,3 tøffe og svært kuperte kilometer. Idyllisk er det også:

Som her, etter ca halvannen km på oppvarmingsrunden med Roar, med Oscarsborg festning i bakgrunnen. Roar hadde for øvrig skumle hensikter og planer om å henge seg på Jan Billy fra start, etter 3. og 2.plass i sine to første starter i Follotrimmen.

Men da selve løpet startet, glemte Roar seg litt, og fortsatte i høflig joggetempo med undertegnede (under t.v.), mens Jan Billy med debutanten Pål Onsrud på hjul, stakk i fra (under t.h.). 

Det var imidlertid ikke mye høflighetsfraser over avslutningen til Roar. Først rykket han forbi Jan Billy i den siste kneiken i langrennsløypen, før han fløy lavt  på det siste asfaltstrekket før mål.
Jan Billy beskrev selv spurtduellen med Roar slik på Face:

Plutselig var Roar Tomter oppe i ryggen min, og da ble det en ny intervalløkt, han reiste ifra, men jeg klarte å innhente han igjen med under 1 km igjen. Da fikk jeg en luke, men han kom tilbake og på oppløpet måtte jeg gi opp, makan til avslutning han fikk til der var bare helt rått, jeg var i høy hastighet og han klarte å få et høyere gir ;-)

Grattis Roar med skalpen til den mangfoldige Follotrim-champ Jan Billy. Bare synd for deg at ukjente Pål Onsrud dukket opp som troll av eske og løp sin første Follotrim - med seier i debuten!


Selv gledet jeg meg over at kroppen funket bra etter en trøblete periode. Jeg åpnet behersket, men skrudde opp farten et lite hakk da Eivind Larsen innhentet meg med ett minutt midtveis, fra puljen bak. Jeg prøvde å henge meg på, måtte slippe i det krevende terrengpartiet, men på det litt lettere, kuperte partiet på de siste kilometerne, ble både Eivind og Geir (t.v.) fra puljen min innhentet og passert.


Geir Lorentsen i fint driv.
Kanskje ikke så rart når han løper for Driv IL ! ;-)



Avslutningen var mer enn godkjent, og saften etterpå smakte fortreffelig. Ikke fordi det var noe stort løp - jeg løp hele 2 min og 15 sek fortere for to år siden - men fordi jeg var tilbake! Det føltes godt.
Resultater og flere bilder på Kondis

Hank Williams Minneløp

To dager etterpå satte jeg meg i bilen i retning Ringerike, etter at mine Rotterdam-venner Tommy og Øystein  hadde reklamert for dette kult-løpet, eller hva jeg skal kalle det. Men FOR et løp! Fem kontrollmålte kilometer på fine grusveier og myke stier på Kilemoen. Veldig bra nivå var det også, med Robert Hansen som den aller raskeste på 16.48.

Vi stilte som Team Rotterdam i den innlagte lagkonkurransen: Fra venstre jeg, Tommy og Øystein.

Jeg prøvde å være offensiv fra start, men etter åpningsrushet ble jeg passert av stadig flere løpere, et helt kobbel, inkludert Tommy og kompisen Anders Aasen. Til slutt kom det ikke flere, men da jeg snudde meg, var det en kjempeluke til nestemann. Jeg lå altså sist i den fremste delen av feltet... Og slet fælt i varmen. Men jeg var ikke den eneste.

For litt før halvveis innhentet jeg Øystein, som jo knuste meg i Rotterdam - og stort sett gjør det i alle andre løp også. Han hadde ikke dagen og orket ikke å presse seg. "Det er til helgen det gjelder, ikke nå," sa han i det jeg passerte, og han tenkte da selvsagt på Fjellmaraton, der vi ble nr 2 og 3 i klassen på halv i fjor. Jeg burde ha gjort det samme. Men inn i siste terrengstrekket hadde jeg fått øyekontakt med Tommy og Anders. Nå hadde jeg to målsetninger; å ta dem igjen og å komme under 20 minutter, etter at 2,5 km ble passert på skjema på 10,01.

Jeg holdt brukbar flyt i terrenget til meg å være, og klarte å presse på grusveien mot mål. Med et par hundre meter igjen var Anders og Tommy innhentet og forbiløpt i et lite rykk. Dette går jo bra!... Men plutselig ser jeg Tommy på ny - 30 meter FORAN meg! Shit!  Det var ikke Tommy jeg hadde løpt forbi likevel, men en annen kar som jeg forvekslet med det gamle skiskyttertalentet, som i sin tid vant NM-stafett for Buskerud sammen med ikke ukjente Frode Andresen og Ole Einar Bjørndalen! Nå hadde han flere krefter igjen enn meg. Men det kan jo ikke være noen skam å tape for en så merittert idrettsutøver!

Tommy spurtet friskt og sørget for at den innbyrdes rekkefølgen fra Rotterdam mellom oss tre i teamet ble snudd på hodet. Jeg skimtes bak, med ca 100 meter igjen til mål, og nedenfor er jeg enda litt nærmere målstreken, men like langt bak Støa.

Jeg kastet meg i lyngen og hev etter pusten i et par minutter etterpå. Ikke klarte jeg tidsmålet mitt heller. Det ble 4 små sekunder over 20 minutter, andreplass i klassen og 26.plass totalt. Men hjertet galloperte litt og jeg følte meg litt sjaber i et minutt eller to, og angret litt på den febrilske avslutningen. Men det ga seg fort, og etter en liten nedjogging med Øystein, etterfulgt av en cola, kaffe og en sjokoladekake, var formen på topp igjen.

Og det trengtes, for makan til premieutdeling har jeg aldri sett, heller ikke på langt større løp. Ikke til vinnere eller klassevinnere, men Luke the Drifters Running Team, med El Presidente i spissen, hadde "hundrevis" av uttrekkspremier. Skjønt, det var bare 168 som løp, så det var nok en liten overdrivelse. Men ett år var det visstnok flere premier enn det var løpere... Jeg vant en flott løpesekk, og hovedpremiene var to sykler, i tillegg til masse annnet, stort og smått. 

Her er det Hytteplanmila-sjef Jon Anders Kvisgaard,
selv en av sponsorene, som får overrakt en fyldig
fruktkurv fra selveste El Presidente i
Luke the Drifters Running Team.

Øystein Ringnes, første-
og eneste som fikk diplom
for å ha løpt alle 11  Hank-løpene!

Jo, dette var stas. Jeg tror sannelig jeg tar turen til Ringerike flere ganger. Kjempestemning!
Men hva en vimpel med Chester City gjorde ute i skogen, det aner jeg ikke...

Resultater, bilder, linker og Tommy sin reportasje på Kondis kan leses HER.

Neste stopp: Beito og Fjellmaraton.

Etter et vellykket "come-back" i Fjelleventyret i fjor, så gleder jeg meg veldig til en ny tur til Beitostølen. Spørsmålet er bare hvilken distanse jeg skal løpe - halvmaraton som vanlig - eller skal jeg driste meg til det hele og fulle Fjelleventyret denne gangen. Etter at jeg stilte spørsmålet på Facebook, fikk jeg flere reaksjoner med entydig anbefaling. Nevnte Tommy la sogar ut denne meldingen:

• BREAKING NEWS (fra Eurosport):
  The Norwegian runner Frode Monsen is ready for the full marathon on Beitostølen this year. He will team up with the other strong norwegian runners Christian Odgaard and Tommy Støa. The world is very curiouse about what Frode can acomplish on Beito this year!
  

  
  
• Hvorpå Christian repliserte:
  

  Verden holder pusten - for et drama dette skal bli!! hehe.

Så får jeg se da - om jeg er tøff nok. Og da melder spørsmålet seg igjen om hvilke sko jeg skal velge over fjellet. Tror ikke jeg våger Asics DS Racer denne gangen. På dagens siste gjennomkjøring testet jeg Brooks-ene igjen. Hadde egentlig kassert de, men tror jeg satser på de eller et par med litt demping, så jeg forhåpentligvis unngår et nytt, langt ufrivillig treningsavbrekk etterpå.

HER kan du se bilder fra hele løypen. Det er masse snø og store snøfonner i år som forhåpentligvis gir ly for vinden..

Sees på fjellet!

Avslutter med dette vakre skogsbilde fra Kilemoen, tatt av Tommy Støa.

Flere bilder fra Hank Williams Minneløp i Tommy sitt Picasa-album HER.