Jubileum på sparebluss

Jeg er så smått i trening igjen. Uken har stått i syklingens tegn og SportsBloggen kan jubilere med hundre tusen sidevisninger. Ikke verst.

Nei, jeg hadde nok ikke trodd det da jeg litt impulsivt laget en blogg for drøye to år siden. Men det har vært en artig reise, og jeg har foreløpig ingen planer om å slutte, verken med blogging eller med trening. Selv om  tiden etter Rotterdam Marathon har vært en smule frustrerende og jeg fortsatt sliter med halsen. Synes legen tok litt lett på det, han konstaterte bare at jeg ikke hadde noen infeksjon, men hva med virus eller mykoplasma? Dette kan vel kun påvises ved blodprøver som må analyseres, noe som ikke ble gjort. Og jeg hoster ufortrødent nesten på samme måten som for over fire uker siden. Veldig irriterende, selv om det har løsnet litt de siste dagene.

Det hele startet etter årets første sykkeltur, for øvrig en flott rundtur på en maratondistanse i vakre Follo. Det ble med den ene sykkelturen. Helt til 19.mai. Da hentet jeg frem doningen igjen og satte meg på sykkelsetet, oppmuntret av Giroen og Glava Tour of Norway. Veldig artig med et stort sykkelritt i Norge igjen. Så på selveste 17.mai gikk turen til Oslo for tradisjonell feiring av nasjonaldagen, samt å få med starten av Touren, som skulle gå fra Rådhusplassen. Men akk, vel var det mange festkledde og glade mennesker på Rådhusplassen, men ingen syklister. Og etter å ha ventet et par timer begynte vaktene å rydde bort sperringene. Etterpå viste det seg at starten hadde gått fra Skøyen, med en form for defilering fra Oslo, men gudene må vite hvor de startet fra... Så litt slukøret ruslet jeg hjem igjen uten verken å ha fått sett bursdagsbarnet Edvald eller de andre sykkelheltene.

HIPP HIPP HURRA!! Men hvor var bursdagsbarnet??

Men to dager senere ble det altså sykkeltur for egen maskin i stedet. Planen var bakkeintervaller opp "grisehalen" i Oppegårdveien mot Ski. Men jeg kjente det godt i brystet etter å ha tråkket opp bakken første gang, så jeg tok ingen sjanser og valgte i stedet å fortsatte gjennom Ski og en rundtur i det omkringliggende landskapet. Med unntak av et par bakkedrag, gikk det svært rolig. Men litt gøy må man jo ha, så da en syklist var i ferd med å innhente meg, dro jeg på i et par bakker, og vips - neste gang jeg snudde meg, var han borte. Litt senere var det en racersyklist som jaget meg. Han hadde vesentlig større fart da han passerte meg på veien, mens jeg lå beskjedent i sykkelstien ved siden av. Men jeg giret om, innhentet han i den påfølgende bakken og dro fra på siste flaten. Joda, små syklister har små gleder! Enda artigere var draget jeg hadde langs den populære sykkeltreningstraséen ved Gamle Mossevei dagen før jeg ble syk. Da innhentet jeg også en racersyklist som så ganske proff ut, la meg først på hjul, før jeg passerte han. Etterhvert fikk han selskap av en klubbkamerat, og de passerte meg. Men på ny la jeg meg på bakhjulet og bet meg fast, helt til de "ga opp" og tok en annen vei i et kryss. Hehe, må innrømme at det er litt artig å spise kirsebær med de store racersyklistene på min off-road'er.

VÅRSTEMNING: Sykkel i eng med hvitveis...

Vel, vel, jeg skal ikke akkurat være kjepphøy. De andre var sikkert bare ute på en rolig kosetrening, mens jeg "ga jernet". Men det satt i hvert fall en liten spiss på treningen. Vi må jo ha det litt gøy. Og jeg er adskillig "tøffere i trynet" på tørr asfalt enn i terrenget. Så kanskje min neste investering bør bli en racersykkel?

Nå om dagen trenger jeg uansett alle oppmuntringer jeg kan få. For formen føles sjaber og har nok visnet bort i tråd med hostekulene og manglende trening. Så ett av vårens hovedmål, Fornebuløpet på onsdag, går nok i vasken. Jeg vurderer også å endre fra halv til hel på Beito 2.juni. For klarer jeg ikke å løpe en rask halvmaraton, så kan jeg kanskje like godt få med meg det virkelige Fjellmaraton? Mange skryter av den opplevelsen, så det er litt fristende å løpe i fotsporene til Gjermund Sørstad og Kristopher Gytfeldt, som ble hhv først og sist i fjorårets Fjelleventyr...

Jeg gleder meg i hvert fall til en ny tur til Beitostølen og Det Norske Fjellmaraton. Men først og fremst gleder jeg meg til å bli helt frisk, sånn at jeg kan trene for fullt igjen....