I går kveld kom jeg meg nemlig endelig ut på ski. Seksten kalde grader var ingen hindring og forholdene i det lokale løypenettet var overraskende gode. Kun enkelte steder i lysløypen var det litt sparsomt med snø, men det var kjørt opp spor hele veien. Og på golfbanen er det supre forhold både for klassisk og skøyting.
Det tradisjonsrike mandagstreffet med Arnstein, Gaute og Liv og Hanne starter gjerne med ulike sportslige aktiviteter etterfulgt av middag. Som oftest står løping på programmet, noen ganger bordtennis (som i mars, med skjebnesvangert utfall), og i går altså langrenn.
Gaute er klar for trening i kulden fra Fløisbonn.
Det ble en nydelig tur i fullmåneskinn. Planen min var en rolig tur i kulden, med fokus på teknikk, som seg hør og bør på sesongens første langrennstur. Planen ble fulgt den første halvtimen gjennom lysløypen, men da vi skulle legge inn noen runder i variert tempo på golfbanen, falt jeg selvfølgelig for "fristelsen" til å forsøke å henge på Gaute, som beinfløy opp alle bakkene i rene Estil-rykk. Dermed ble det en adskillig tøffere økt enn planlagt, og skikkelig høy puls for første gang på et par uker.
Men det var kanskje like greit, for da holdt jeg sånn noenlunde varmen på fingre og tær. I hvertfall nesten.
Arnstein har utstyret i orden og stilte med maske og 25 mil i beina på ski allerede.
Liv er klar for vinterens skidebut, med lys både fra lyktestolper og fullmånen.
Arnstein i fin stilstudie.
Gaute jager like bak. Litt senere var det helst vi som febrilsk jaget etter Gaute når han sprang opp bakkene.
Det ble 15 kalde, men utrolig flotte kilometer, etterfulgt av peiskos, elggryte og gjenoppretting av væskebalansen. En særdeles vellykket start på skisesongen.
---
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar