Oppsummeringen må være at det var mye å glede seg over, på flere måter. Ikke at treningsmengden tar pusten fra så mange. Men leggen er i klar bedring, været var stort sett meget bra og når vi i tillegg fikk en svært variert meny, fra løping i striregn til en fantastisk sykkeltur på over 10 mil i strålende sommersol, så må jeg være superfornøyd. Jeg er utrolig takknemlig og priviligert som kan bruke kroppen og fjellet til trening og naturopplevelser i skjønn forening.
Ukens klare høydepunkt var vår lille ekspedisjon med:
Sykling fra Rondane retning Sjusjøen
Vi har jo egentlig vårt eldorado på Sjusjøen. Det er fem år siden vi kjøpte "Fjellro", og vi elsker dette stedet. Men faktisk har Hanne med familie enda et fjelleldorado. En liten og enkel fjellhytte midt i Rondane. Ikke hvor som helst heller, for tomten er virkelig en indrefilet i et av Norges aller fineste fjellområder! For hva skal man si når hytten ligger på andre siden av Årvillingen enn Rondane Høyfjellshotel, med panoramautsikt mot den spektakulære fjellkjeden Rondene, som kneiser som mektige og nesten kunstige kulisser i horisonten. Vel er det flott på Sjusjøen, men utsikten herfra kan ta pusten fra noen og enhver. Og gir deg en voldsom lyst til å løpe, komme deg ut, for bare å suge inn utsikt og frisk fjelluft.
 |
| Hanne suger inn inntrykkene på vår lille apetitt-vekker av en løpetur dagen før dagen. |
 |
| Her er det hun skuer utover: Furusjøen med Rondene bakom. Vakkert! |
Så etter sightseeing på kjøreturen nordover med befaring av løypen som vi hadde tenkt å sykle tilbake dagen etterpå, så bare måtte vi ut på en kveldsløpetur til Furusjøen, med retur og avsluttende dukkert på en flott badeplass ved Årvillingen, bare noen hundre meter fra hytten. Før det ble oppladning og påfyll av energilagre med grilling på tunet med "svigers".
 |
| Løpeturen ble avsluttet med litt svømming i Årvillingen. |
 |
| Før det ble grilling på tunet i "Maurtua". |
Kl 11 fredag formiddag var så alt endelig klappet og klart og vi startet vår sykkelferd tilbake mot Lillehammer. De første milene gikk langs ufattelig vakre Peer Gynt Setervei, over elver, opp og ned større og mindre grusbakker med flotte fjell på alle kanter, og med flere setre med blomstrende enger og beitende kyr og sauer på vår vei. Melkeramper med gode, gammeldagse melkespann og til og med en ekte mølle i drift, var som krydder på vår setervei.
 |
| Tokseseter |
Etter et par timer i rolig nytelse i begahelig terreng fra starten, krysser vi elva Frya. Så starter klatringen opp til løypens lokale Alp d´Huez, det mest berømte fjellpasset i Tour de France. Vårt fjellpass hadde vel 4 kilometer med stigning, over 400 meter oppover og oppover til løypens høyeste punkt, 1109 m.o.h. Jeg siterer fra boken På sykkel i fjellet:
"Nå blir det først en stigning på hundre høydemeter over Koltjørnhaugen, før den virkelig fæle bakken starter nede i Fiskdalen. Nå skal mer enn tre hundre høydemeter forseres før du er oppe ved Bølaug varde."
Hanne er ingen racer på sykkelen når det går nedover, men er desto mer på hjemmebane når det går oppover. Rene fjellgeiten! Vi tok en liten pause ved et nydelig utsiktspunkt etter å ha tilbakelagt to tredeler av bakken, men det var nesten motvillig og for å nyte utsikten, ikke fordi vi var slitne.
 |
| Herlig! |
 |
| Hanne på toppen av "Alp d´Huez"!!! |
Så var det på-an igjen. Og vips, før vi visste ordet av det var vi på toppen og kunne sette utfor noen friske nedoverbakker, etter litt fotografering på toppen. Seterveien varte heldigvis enda en god stund, forbi enda flere vakre setre, før vi passerte bommen som markerer utgangen, eller inngangen, til grusveien over fjellet.
 |
| Pilen viser vei mot vannet nedenfor fjellet. |
 |
| Først er det noen friske utforkjøringer... |
 |
| Hanne er trygt nede i fin stil... |
 |
| Idyll |
 |
Så bar det inn på asfalten og plutselig åpenbarte halve Gudbrandsdalen seg under oss. Fantastisk fin utsikt her også, selv om den aller fineste delen av turen nå var slutt. Vi stoppet midt i brattbakken ned til Vinstra på selveste Peer Gynt-gården, der Peder Lauritsen og Peder Olsen levde på 1600- og 1700-tallet og visstnok skal ha vært "opphavet" til Peer Gynt-skikkelsen. Flott var det i hvert fall der de 16 bygningnen kneiset høyt og luftig i dalsiden over Vinstra.
 |
| Gudbrandsdalen åpner seg foran oss. |
 |
| Peer Gynt-gården 1 |
 |
| Peer Gynt-gården 2 |
 |
| Gudbrandsdalen like oven for Vinstra, med de 16 bygningene på Peer Gynt-gården oppe til venstre. |
Vel nede i dalen var første etappe, fjelletappen, over og vi inntok litt mat og en kald cola utenfor den lokale Kiwi-en, der vi hadde proviantert på veien oppover dagen før. Det var varmt, faktisk en av sommerens aller varmeste dager, og meldt hele 28 grader på Lillehammer på ettermidagen. Dessuten var det stort sett sol eller lettskyet hele dagen, med lite vind. Men overraskende nok føltes det ikke ubehagelig varmt. Bare varmt. Og vakkert!
 |
| Lågen var flomstor og irrgrønn. Et mektig skue. |
Så fortsatte turen sørover, på vestsiden av den flomstore og nesten irrgrønne Lågen, på andre siden av E6. Her gikk det i småkupert terreng, vekselvis på asfalt og grus, sørover til Ringebu, der vi krysset elven for andre gang for å unngå "fjellpasset" opp mot Kvitfjell. I stedet spurte vi om sykkelveien til Fåvang på østsiden, men uten å måtte følge E6. Fantes den? To unge og hjelpsomme gutter på bensinstasjonen der vi kjøpte en Gatorade loste oss i retning av stavkirken og inn på Kongeveien. Grusvei, sa de. Og etter en krapp stigning opp til stavkirken, syklet Hanne trøstig videre, mens jeg knipset litt bilder og skulle komme like etterpå.
Men grusveien ble raskt til en sti, og Hanne var søkk borte! Hun hadde fulgt grusveien oppover, mens Kongeveien gikk inn på den langt mindre stien. Håper Hanne har tatt riktig vei her, tenkte jeg. Hvis ikke, kommer hun sikkert opp i veien lenger oppe i dalsiden, som vi visste at også gikk til Fåvang. Eller kanskje hun fortsatt er foran meg i løypen, tenkte jeg, og fortsatte, ikke helt sikker på at jeg var på rett spor selv heller. To ganger måtte jeg gå av sykkelen, i litt for bratte oppoverbakker på stien, men da det flatet ut kom jeg inn på turens eneste ordentlig stiparti. Jeg klarte faktisk å holde meg på sykkelstetet også, og følte meg som en ekte terrengsyklist der jeg "suste" nedover på stien, litt over stokk og stein. Herlig!
 |
| Fra starten av turens eneste skikkelige stiparti. |
Det var gøy og sykkelmessig et lite høydepunkt, men det var ikke like artig å konstatere at Hanne ikke dukket opp og heller ikke ventet på meg i Fåvang. Hun var jo lagets "kaptein" som var forskånet fra enhver ekstra vekt som sekk, mobiltelefon, mat eller sogar drikkeflaske. Mens jeg var "hjelperytter" som bar på alt utstyret, skjønt med det varme og fine været var det egentlig bare snakk om en sekk på ryggen med det aller mest nødvendige, samt en del mat og drikke. Og nå hadde hjelperytteren forvillet seg langt bort fra sin kaptein. Ventetiden ble lang og føltes enda lenger, før Hanne endelig og litt betuttet dukket opp på avtalt sted på Fåvang. Litt dramatikk måtte vi jo ha, men ellers gikk sykkelturen vår nærmest smertefritt, uten noen uhell underveis.
 |
| Næringsinntak er viktig når man skal våre i bevegelse en hel dag. Og særlig etter vår litt strabasiøse opplevelse til Fåvang. |
Etter en god pause med nytt næringsinntak, startet vi på siste etappe nedover vakre Gudbrandsdalen, nå igjen på den nesten bilfrie østsiden, forbi flotte gårder der kyr beitet i skråningnene og vakre markblomster lyste opp i veikanten. Kulturlandskap av beste merke. Og eneste trafikken vi fikk føling med var flere store traktorer som suste frem og tilbake, tilsynelatende med alt annet enn gårsdrift på agendaen.
 |
| Utsikten på vår siste lille rast. Norge, mitt Norge! |
 |
| Skumring over Gudbrandsdalen. |
Vi innså at vi ikke ville komme til Lillehammer før midnatt, og vi måtte jo også ta hensyn til støtteapparatet som skulle hente oss før det ble altfor seint. Så etter et par timer til, der jeg på den aller siste timen la inn mange og lange drag for å være sikker på at vi ville passere 100 kilometer, trillet vi over Lågen for fjerde gang til "mål" på Tretten, der følgebilen ventet og plukket oss opp. Det var da over 11 timer siden vi hadde startet fra Rondane. Snakk om service, forresten! Tusen takk til støtteapparatet med Gøril i spissen, som gjorde ekspedisjonen vår mulig.
 |
| Vi var ikke så sltne som en skulle tro etter en hel dag på sykkelsetet. En fin tur var kommet til veis ende i Tretten. |
- Der er spenna gærne, sa Svein dagen etterpå, og kanskje har han rett.
- Men vi gærne har det godt! repliserte jeg.
Vel, det har vært gjort langt større idrettsbragder, og 106 km tilbakelagt med over 11 timer på sykkelen, riktignok inkludert mange og lange pauser - for først og fremst skulle vi jo NYTE turen vår - indikerer en svært beskjeden snittfart som neppe ville klart tidslimiten i Tour de France. Men så var ingen av oss i nærheten av å være i kjelleren heller og egentlig hadde vi lyst å fortsette helt til Lillehammer eller til Sjusjøen. Men det får bli neste gang...
Total distanse: 106,4 km
Antall meter stigning: 1060 meter
Antall meter fall: 1752 meter
Kalorier: 3328
Tid brutto: 10:30:10
Maksfart: 49,4 km/t
Kart over løypen kan sees her
Resten av treningsuken..
Søndag: Langbakkeintervaller Kloppa, 75 minutter
Mandag: Tre timers rolig løping i Sjusjøfjellene, på tørre, fine stier innover, og på de samme stiene tilbake, som nå var forvandlet til brune elveleier. Det tok et døgn før skoene våre var tørre etter den turen, men deilig var det okke som!
 |
| Tørt og flott innover fjellet.... |
 |
| ...vi søkte ly da det første regnværet kom. Men det var nytteløst... |
 |
| Regnet har gitt seg, men vi var søkkblaute og kunne likegodt ta myren tilbake. Friskt og fint var det uansett! |
Tirsdag: "Hviledag" med sightseeing i vakre Ringsaker-trakter som vi ellers bare har kjørt forbi i årevis. Flotte sykkelområder for øvrig.
Onsdag: Store runden rundt Sjusjøvannet, via Rømåssetra, ca 75 minutter / 12 km.
Torsdag: Rolig jogg Rondane, 7,5 km, med 4 intervalldrag på returen.
Fredag: 106 km sykling
Lørdag: Restitusjonsjogg over Gjestbodsåsen i 70 minutter med spontane bakkedrag på overraskende lette og fine bein!
Søndag: Store Sjusjørunden motsatt vei, 12 km / 70 minutter, rolig første del, tempo siste halvtimen uten leggvondt! Deilig å kunne "pøse på", selv om tempoet nok ikke var allverden - og langt saktere enn det føltes... Deretter hjemreise og i hus akkurat tidsnok til å rekke VM-finalen...
 |
| Sjusjørunden |
 |
| Rømåsrunden |
 |
| Rømåssetra. |
Summa summarum: En flott uke! Så nå blir det nok litt abstinenser, både i form av savnet etter fjellet og slutt på fotball-VM på tv-skjermen. Men best av alt: Jeg dro oppover med betennelsesdempende og smertestillende salve og var forberedt på lite løping og desto mer alternativ trening. Men med unntak av langturen mandag, så oppførte leggen seg bedre enn på svært lenge. Så bra føltes det, at rulleskiene denne gangen forble i bilen.
Så i stedet for planlagt tur til legen, er det fornyet håp om fortsatt fremgang i løpingen utover sensommeren. Ha en fortsatt fin og forhåpningsfull sommer alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar