Da Carlsen fylte femti...

Blid jubilant!

- Av Trond Inge Carlsen, på sin 50.års dag 26.juni 2013 - 

Endelig er ventetiden over. Det er faktisk allerede femti år siden jeg så lyset for første gang på Aker sykehus. Det er moro men uvant å få oppmerksomhet uten å ha jobbet for det. Planen var å markere dagen med superrask runde på Sognsvann, men en vond fot siste uken satt en stopper for det. Men sykling til jobben er bra det og i min alder.

Egentlig vil jeg ikke skylde på alder når en er skadet, jeg har vært skadet så lenge jeg har drevet med idrett. Hadde to alvorligere skader da jeg var i 12-års alderen som bl.a. gjorde at verden gikk glipp av en storsprinter. Har aldri senere vært istand til å løpe så fort (relativt) som jeg gjorde da. Og det kan Carl Lewis og Geir Moen være glade for. Geir har forresten bursdag i dag han også.

Isteden ble det høydehopp som tidsfordriv, for det krevde bare 4 raske skritt på slutten av tilløpet. I min ungdom og første voksentid var 100m for langdistanse å regne, og 400m var Ultraløp. Men ny skade i slutten av tenårene gjorde slutt på hopping også. 

Men etter en lengre pause uten mosjon i det hele tatt pga jobb nesten døgnet rundt, ble jeg med en joggegruppe på jobben. Vi hadde leid inn en dame til å lære oss å løpe. Damen hadde 2.36 på maraton og mente det krevde ikke så mye å klare det. Jeg husker ikke hva hun het, men hun så ut som en dame, og var ikke så veldig høy. Jeg husker ennå da jeg oppsøkte Oslo Sportslager for å kjøpe joggesko. De lurte på hva jeg skulle bruke de til, og jeg sa jeg skulle løpe maraton på under 2.30. Jeg hadde ikke noe forhold til maratontid og heller ikke til distansen. Jeg hadde kun regnet meg fram til en tid ved å ta 400m persen min på 53 sekunder og ganget opp, pluss noe å gå på. Og i tillegg hadde jo hun damen sagt at det ikke krevde så mye trening å klare 2.36, og det hadde jo hun klart og hun var jo dame. Og et par kamerater av meg som jeg regnet som mosjonister fordi de aldri var med på NM eller elitestevner hadde løpt på 2.36. Jeg visste jo at de beste i Norge løp rundt 2.10-2.15, så 2.30 var jo langt unna det.

Trond Inge er en særdeles konkurranseglad herremann. Alltid blid, alltid positiv - og alltid optimistisk! Som tydelig fremgår av hans egen beskrivelse...

Ekspeditøren på Sportslageret med Arendalsdialekt ble imponert og spurte om både navn og hvor mange mil jeg løp i uken. Jeg ble litt forlegen og sa ingen, det var jo derfor jeg var i butikken for å kjøpe joggesko, jeg kunne jo ikke begynne å løpe før jeg hadde joggesko. Nå ble det ikke så mye løping likevel i den omgang. Det var lettere å gjenoppta hoppingen i en 3-års periode før barn og heim tok overhånd. Løpingen begrenset seg derfor etter hvert til en rask løpetur rundt Nøklevann lørdag ettermiddag etter ukens husvask.

Først i 2004 etter å ha gått på ski med barna et par år, begynte jeg å løpe aktivt, i måneder uten snø vel og merke. Og da var jeg rask til endelig å debutere i maraton (Stockholm). Jeg møtte den berømte veggen på første forsøk, men jeg kan bare skryte av den svenske helsevesenet. Det ble ikke 2.30, men jeg kom i alle fall under 4 timer (3.56). 

Det skulle gå ytterligere 21 maraton og 8 år før jeg kom under 3 timer (2.58.14, Frankfurt 2012). Det går nok minst like lang tid før det endelige målet er nådd. Jeg skal innrømme at jeg nå har fått et skikkelig forhold til distansen, og tilsvarende respekt. Det er faktisk en ganske nær sammenheng mellom antall løpte mil i uka og godfølelsen på en maraton.

Trond Inge kan endelig juble over å ha kommet under de magiske 3 timer på maraton i Frankfurt høsten 2012.. Jeg hadde gleden av å være med å dele disse to champagneflaskene etterpå! En gladere mann er det lenge siden jeg har sett! 

Jeg har også hatt gleden av å ha Trond inge som både inspirerende treningskamerat og hard konkurrent  i snart 10 år. Her fra 2008, da vi tok gull og sølv på 10.000m i veteran-NM i Tønsberg. De siste årene har det imidlertid gått lenger og lenger mellom de gangene det er jeg som kan trekke det lengste strået...

Men jeg ser frem til mange fine nappetak også i årene som kommer.

GRATULERER MED DE FØRSTE 50!!!