Noe for enhver smak!

I vinterferien hadde vi en slags mini-tour. Først noen dager på Skeikampen med alpint, langrenn, SPA og bassengaktiviteter, deretter andre del av uken på Sjusjøen, med langrenn både utendørs og innendørs. Kan man ha det bedre?

På Sjusjøen er vi veldig godt kjent etter hvert, men ingen av oss hadde vært på Skeikampen før. Nå var planen å ha noen familedager på SPA-hotell i fjellheimen, og etter litt research endte vi med Skeikampen Resort. Her kunne alle få tilfredsstilt sine drømmer: Hanne kunne kose seg med litt sjelden og ekte SPA-behandling, som seg hør og bør når du fyller halvrundt år. Barna hennes kunne slippe "turpresset" for noen dager og i stedet boltre seg i alpinbakkene, mens jeg kunne få meg noen fine turer med utforsking av nytt og spennende langrennsterreng. For ikke å glemme nummer seks i reisefølget, golden retrieveren Mira, som kunne få snuse inn nye inntrykk hun også. Noe for enhver smak!

Så godt med en nedkjølende snøsnusing!'

Titt, titt!....

Men med hund på lasset, var det ikke plass til oss "i herberget", så vi måtte pent ta til takke med en leilighet. Egentlig helt greit, så lenge vi hadde fullpensjon og kunne leve noen få dager i litt luksus.

Det er nemlig ikke så ofte vi gjør det, og barna begriper ikke hvorfor vi til stadighet skal dra gårde til en liten og spartansk hytte langt inne i fjellheimen, uten verken innlagt vann eller strøm. "Ungdommen nå til dags", sier jeg, litt i alvor og litt i skjemt. For det er nesten litt trist at mange selger sjarmerende fjellhytter for at familien heller kan dra til en topp moderne fjelleilighet som innehar det meste, både med varmekabler, oppvaskmaskin, kabel-tv og bredbånd. Der alt er som hjemme - minst! Vel, vel, nok om det, jeg er kanskje litt gammeldags, sånn sett, og liker til og med å slite litt, av og til.

Marie og Julie tester slalomskiene, mens Hanne holder seg til langrennsplanker og Mira.

Tilbake til "touren". Skeikampen var et fint bekjentskap! På forhånd måtte jeg imidlertid le litt, da hotellsjefen utbasunerte at "Sjusjøen kan bare pakke sammen", for Skeikampen var MYE bedre! Og da snakket vi om langrennsforholdene... Så selv om jeg ikke tok han helt seriøst, var jeg både spent og forventningsfull da vi kjørte gjennom Rudsbygda og det vi tror var barndomshjemmet til vår store sykkelhelt Edvald, og noen mil videre opp i dalen til Skei mandag ettermiddag. Og ikke minst da jeg tirsdag morgen endelig kunne spenne på meg skiene og begi meg i retning Fagerhøi. Jeg hadde fått anbefalt den turen, det skulle være småkupert og veldig flott langrennsterreng.

Endelig ved vendepunktet ved "forgjettede" Fagerhøi!!

Jeg ble litt skuffet! For ikke var det flatt, i hvert fall ikke i starten, med noen stigninger som virket langt tøffere enn Birkebeinerstarten fra Rena til Skramstadsetra. Opp, opp, oppover!... Senere fikk jeg høre av den samme hyggelige hotellsjefen at mange brukte denne traséen som trening før Birken. Det kan jeg skjønne. Ikke så jeg så mye av landskapet heller, for det var grått og tåkete. Og selve Fagerhøi, dagens mål som jeg var litt nysjerrig på, det var ikke akkurat noe spennende sted, dog visstnok mye brukt som leirskole. Men som treningstur ble det meget bra, for jeg kom da opp i det småkuperte terrenget til slutt, og på hjemveien måtte jeg gå på "alt hva  remmer og tøy kunne holde", for å nå lunsjen!... For er man på høyfjellshotell, kan man ikke gå glipp av den. Jeg rakk det heldigvis, etter snaue timen på de 14 kilometerne tilbake til hotellet. Og fikk min belønning i form av et gedigent lunsjbord!

Tilbake fra frisk tur!

Og klar for boblebad!

Heretter var det bare stigning i programmet. Ettermiddagen ble stort sett tilbragt i hotellets SPA-avdeling, vekselvis i boblebad, varmebad, kuldekulp, steambad og badstu. Og neste dag var rene åpenbaringen! Blå himmel og knall sol. Selve Skeikampen, som dagen før hadde vært skjult av tåken, tronet midt i synsfeltet, vilt, vakkert og majestetisk! Nå skjønte jeg hvor navnet kom fra. Og jeg fikk en nydelig skitur med Mira og Hanne i et fantastisk flott terreng med rene "julekortstemningen". Mens den yngre garde fortsatt boltret seg i alpinbakkene, som det var mange av, i alle fargekategorier og vanskelighetsgrader. Livet er herlig på sånne dager.

Skeikampen troner vakkert bak Hanne og Mira.

Onsdagen var en åpenbaring. Nydelig vær, natur og skiløyper!

Alléen fra hotellet til slalombakken. Idyllisk!

Så joda, hotellverten hadde litt rett. For variasjonsmulighetene er mye større på Skeikampen, og det hele er veldig "kompakt", der en lett kan skli rett ut i løypene, enten det dreier seg om alpint eller langrenn. Bilen kan stå uberørt i fred og ro. Deilig!

Men tiden gikk så altfor fort og tredje dagen gikk "touren" videre til Sjusjøen. Nå var det slutt på hotellivet og alpinmoroa for ungdommen, de måtte jo teste langrennsskiene litt de også. Og det ble noen dager med turer i langt mer kjente trakter, til Midtfjellet, over Gjestbodsåsen, Fjellelven, "solskinnsløypen" og annet snadder. For egen del ble det gjerne to daglige turer, en med ungdommen og en ekstratur senere som egentrening. Jeg fikk til og med lagt inn en egotripp med en rundtur på 45 km over Lunkefjell og Nevelåsen til Gaiastova og Pellestova, og retur via Snultra og Midtfjellet. Været var stort sett bra og føret var kjempegodt alle dager.

Ut på tur! Marie, Thomas og Julie, med mamma Hanne i bakgrunnen, ved Midtfjell..

Vakkert landskap fra Sjusjøen også!
Nevelfjell troner majestetisk i bakgrunnen.

På vei til Hafjell gikk jeg i lien på andre siden.

Sightseeing til Gaiastova

Lunsj på Pellestova

Deilig næring og nye krefter!

Nå på vei tilbake mot Reina etter svele og kakao
på Pellestova. som ses bak til høyre på bildet.

Joda, det var en veldig fin vinterferietour. Med noe for enhver smak!
Og vi var priviligerte som kunne si som Ole Brumm; Ja takk, begge deler!
Eller begge steder...

Hanne nyter dagen og turen i godværet på toppen av Gjestbodsåsen.

Hanne ble for øvrig så inspirert at nå er hun påmeldt til sitt livs første langrenn, HalvBirken, neste helg. Da kunne jo  ikke jeg være stort dårligere... Så dermed blir det mitt første langrenn på to år, siden min gjesteopptreden i Birken i 2011. Og vi får selskap på hytten av trener Arnstein Andreassen og den såkalte "supertrioen" i 16-års klassen fra Frogner IL, nettopp hjemkommet fra Hovedlandsrennet, ungdommens NM, der de rasket med seg nesten alt som var av gullmedaljer... 

Les mer om det på Sportsmanden.

Gutta skal gå UngdomsBirken, mens seniorene går HalvBirken. Men mer om det senere.