I mål i HalvBirken - og halvveis til målet

Så blir det Birkebeinerrenn på meg i år, for fjerde gang. Med HalvBirken som forrett og generalprøve i flotte vinterforhold på hjemmebane forrige helg. Og det ser ut til å bli nesten like fine forhold når hovedretten serveres på lørdag.

Fin oppladning med gryterett med Arnstein og "de tre musketerer" fra Frogner IL, Amund, Ivar og Herman,
tre av Norges mest lovende 16-åringer, som skulle gå UngdomsBirken for siste gang. 

For det var ikke mye vårstemning på Sjusjøen da det fjerde HalvBirken ble arrangert sist søndag. Med start på Sjusjøen langrennsarena var det bare å ta de ca fire kilometerne fra hytten til start som oppvarming. Og den lille frykten for at 10-12 kuldegrader skulle lage problemer for mine sarte fingre og tær, var også ubegrunnet. Heldigvis. For med innerhansker inne i votter og med nytt skotrekk, så slapp jeg den vanlige kampen for å holde varmen. Greit å vite hva man skal bruke i Birken også.

Straks klar til start for alle under 40 år på Sjusjøen langrennsarena.

Dermed var det bare å forsøke å finne en fin rytme da startskuddet smalt kl 11.10. Jeg stod relativt langt fremme i den altfor store puljen for alle over 40 år, og inn i de første små kneikene ble det litt småkaotisk. Men det er om å gjøre å ikke bruke unødig energi på slikt, og i det lette terrenget opp mot Kroksjødemningen fant jeg en bra marsjfart. Nå var jeg jo skikkelig på hjemmebane, og noen minutter senere passerte vi hytten. Artig og litt rart å gå langrenn rett forbi hytteveggen, der Mira for øvrig lå på innsiden og ante fred og ingen fare.

Som skiltet viser, så passerer HalvBirken like forbi hytten og annekset vårt.

Skjønt fare var det vel heller ikke akkurat, og jeg koste meg nærmest mens jeg avanserte litt langs Kuåsen og inn mot bakkene til Gjestbodåsen. Det var faktisk den tøffeste motbakken i hele rennet, og den har jeg gått tusen ganger før. Ikke er den veldig lang heller. Jeg kom meg omsider forbi en gruppe løpere som effektivt blokkerte for alle som gikk bak - pussig at dette med løypekultur skal være så vanskelig - og synes jeg forserte bakkene bra. Så rundet vi Midtfjellkoia og første drikkestasjon. Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange birkebeinere styrer med drikkesekker. Sekken på 3,5 kg er vel tung nok som den er. Den skal jo veie det samme i mål, så med ekstra drikke må de jo ha adskillig tyngre sekk fra start. Og det er jo bra med 3 eller 4 drikkestasjoner på et renn på 28 km.

Ved Midtfjellkoia kommer vi også inn i Birkebeinerløypen og herfra følges samme trasé helt til mål. Foruten at HalvBirken står godt på egne bein som et langt lettere og enklere alternativ enn det "styrete" Birkebeinerrennet, er det også velegnet både som en siste gjennomkjøring og god trening i de tøffe utforkjøringene ned fra Sjusjøen, dersom man skal gå Birken helgen etterpå. I hvert fall synes jeg at noen av utforkjøringene er i heftigste laget. Derfor var jeg sjeleglad for det var trikkeskinner og et flott vinterføret med VR30 og 40 under skiene. Ikke noe skare og superglid heldigvis, men mer enn god nok fart likevel. Men jeg har blitt tøffere og stod faktisk i sporene nesten hele veien. Ikke var det mange som suste forbi meg heller. En gang gikk det nesten galt, men jeg slapp med skrekken. Jeg var faktisk oppe i 54,5 km/t, det må vel være bra for en amatør?

Jeg ble litt stiv i lårene etter alle utforbakkene, men i det småkuperte terrenget mot mål kjente jeg likevel at det var mye krefter igjen. En liten stund lurte jeg på om halvannen time var innen rekkevidde, og med perfekte ski var det bare å stake og gi det jeg hadde, helt til Birkebeineren skistadion dukket opp og vi kunne forsere den siste kneiken og svinge inn på arenaen der jeg heiet frem heltene under OL i 1994. Huff, så tiden flyr.

Arnstein var ikke langt bak, alltid like blid og tilsynelatende nesten uberørt. Trass i litt tråere forhold enn i fjor, forbedret han seg. Men vi er nok begge adskillig mer slitne på samme sted på lørdag. 

Kjæresten min gikk sitt livs første skirenn og fullførte i fin stil. Og det beste av alt: det gav mersmak!

Jeg var mer stolt av Hanne enn av meg selv etterpå.  Kjempegøy!

Tiden fløy litt for fort denne dagen også og klokken viste 1.32,52 i mål, etter passering på 54.03 ved Sjusjøen. Da brukte jeg altså 38.49 på de ca 13 km fra Sjusjøen til mål. Det holdt til 183.plass av 416 i klasse 40+. Flere detaljer her.

Jeg var bra fornøyd med tiden og følte meg ikke veldig sliten heller. Det akter jeg å gjøre noe med på lørdag...

Hvordan det gikk med ungdommen? Ivar og Amund kom begge på pallen, med Herman på sjette. Ikke verst! Arnstein og jeg kan bare drømme om slikt.

Hjemmehåpet Petter Stakston innfridde og vant eldste klasse
i UngdomsBirken , foran gjestene våre Ivar og Amund.

Du kan for øvrig lese mer om UngdomsBirken ved å følge denne linken til Sportsmanden.
Og mer om HalvBirken her. 

HalvBirken kan absolutt anbefales. Et veldig bra arrangement, med fantastisk sporkvalitet, flott start-og målområde og en fin og lett løype. Gode drikkestasjoner var det også, med ekstra pluss for flasker i stedet for krus - men med ett graverende unntak. For merkelig nok var det ikke noe påfyll å få i mål, verken av mat eller drikke! Ingenting! Et suppetelt stod strategisk plassert like ved mål, men der måtte vi betale. Ikke hadde vi penger i sekken heller. Arrangøren reklamerte jo med drikke og suppe, så dette var rart. Og slett ikke holdbart.

Og med nesten 1100 fullførende, så er det vel på tide å innføre vanlige aldersklasser også etter hvert? Rennet er mer enn stort nok til det.

Med de to unntakene, så var alt ellers bare fryd og gammen. Det var en flott reise på en fantastisk fin vinterdag.

Og om et par dager er jeg forhåpentligvis tilbake på Birkebeiner skistadion. Det er to år siden sist. Da var jeg for øvrig imponert over serveringen i mål, og det trengtes, etter at jeg hadde gått mitt hittil beste langrenn, uten at akkurat det sier så veldig mye. Så gjenstår det å se om jeg klarer noe lignende fra pulje 14 denne gangen...

Her kan du lese hvordan det gikk sist: Drømmegrensen og merket i Birken!

Til slutt noen flere stemningsbilder - på godt og vondt...:

Inga-Låmi

Verdens største (?) jenterenn gikk dagen før. Vi traff på denne muntre gjengen på vei til start!
Her er utstyret i orden!!

Håkons Hall

Masse å velge i, som vanlig. Jeg kom ut noen tusenlapper fattigere, men med masse nytt utstyr! 

Låven i brann

Et trist syn møtte oss lørdag, da ett av få samlingssteder på Sjusjøen, 

den tradisjonsrike Låven, stod i full fyr. 

...og slik så det ut dagen etterpå.

Vi får håpe at den gjenoppbygges så raskt som mulig. Låven er litt av sjelen til Sjusjøen.

- - - 

Lykke til alle som går FredagsBirken, StafettBirken eller selve Birkebeinerrennet.
Rapport fra det kommer senere.