Noen (flere) spesielle hendelser i året som gikk...
 |
| Nedtur... |
Huff for et løp! Jeg iler til med å si at alt var bra med Rotterdam-turen, jeg storkoste meg og selve maratonløpet er lettløpt og kan absolutt anbefales. Alt var egentlig bra - unntatt selve løpet. Jeg var stinn av mat og det løsnet aldri. I stedet ble det bare verre og verre, tyngre og tyngre. Til slutt var fokuset på ikke å GÅ, men klare å jogge helt til mål.
Det klarte jeg, nesten....
Min desidert tyngste maraton, ever.
Årets forvandling - Rallarvegsløpets 2.dag
Etter å ha løpt 54 km dagen før og vært helt tom ved start fra Finse andre dag, slitt meg gjennom de første 15 kilometerne eller deromkring med flere stopp underveis i sneglefart, så skjedde mirakelet: Plutselig løsnet det noe sinnsykt etter ca 80 minutters løping! Og de siste 50 minuttene var enorme. En eneste lang, progressiv adrenalintur! Det var bare å pøse på, og jeg "fosset" forbi andre løpere som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før kanskje i målområdet. Det ble en skikkelig opptur og de 81 kilometerne fra Flåm til Haugastøl endte i en skikkelig langspurt.
Herlig!!
 |
| Opptur... Innspurt ved Haugastøl. |
Årets flotteste treningstur - test av UltraBirken
 |
| På høyeste punkt i UltraBirken... |
Denne langturen i fjellheimen "på hjemmebane" i Sjusjøtraktene var bare utrolig flott. Det var Rolf som inviterte og Rita slang seg også med. Litt skeptisk var jeg nok, for at jeg skulle sprekke fullstendig på en treningstur... Men dersom jeg skulle gjøre alvor av planene om å debutere i UltraBirken, så var det bare å la det stå til. Joda, det gikk tidvis litt tungt og de to andre var høflige og greie og ventet litt på meg et par ganger, men du verden for en fin tur! Og etterpå visste jeg at jeg skulle klare UltraBirken også.
Det var jo litt av
Årets mest spesielle treningstur
 |
| Rett fra sykestuen... |
Det var utvilsomt motbakketreningen jeg hadde fra Lillehammer til Mesnali i sommer. Jeg skal ikke gå i detaljer, men jeg hadde overnattet på sykehuset på Lillehammer, blitt sjekket og testet både på den ene og den andre måten, bl.a. med belastnings-EKG på sykkel, der jeg nesten sprengte skalaen. Ny sykehusrekord var det visst! Da jeg ble utskrevet var jeg så glad og lettet at jeg brettet opp dongeribuksene og løp alle bakkene opp til Mesnali på direkten. Det var en liten mil med sammenhengende stigning og halvannen time totalt, men var samtidig kjempegod trening til Rallarvegsløpet, som jeg skulle løpe uken etterpå.
Det gikk greit det også!
Noe nevnt, mye glemt. Til slutt noen ord om
Årets lansering, i hvert fall i mine ikke helt objektive øyne:
For den 12.12.12 ble den nye nettsiden Sportsmanden.no lansert,
for moro skyld sogar kl 12.12...
Og tar jeg også med at jeg ble Kondis-blogger i januar i fjor, og fortsatt er det, og at SportsBloggen nå har passert 170.000 visninger, så er det meste sagt.
Vel, kanskje ikke helt. Men i hvert fall noe...
Men nå er det 2013 som gjelder. Mer om det snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar