Svømmecamp på Kreta som oppkjøring til ultradebuten

I mitt nest siste innlegg sa jeg at jeg føler meg på dypt vann før min debut som ultraløper. Hva passet da bedre enn å legge den siste ukes oppkjøring til nettopp det; dypt vann! Aldri har jeg i hvert fall svømt så mye som den siste uken. Men så innbød også forholdene på Kreta til å bytte ut joggesko med badebukse og svømmebriller.

... jeg oppholdt meg også mye på grunt vann, uten svømmebriller....






Det gjenstår å se om dette er noen suksessoppskrift. Uansett var det en flott uke i idylliske Agia Pelagia. De første dagene var det mye vind, med litt for høye bølger og for sterk strøm til at det var idéelt for svømming. Men da sjøen roet seg på tredje dag, var det fritt frem. Jeg fant en fint strekk mellom to rader med flotører som skilte badeområdet fra passasje for båtene. Her svømte jeg 20 til 40 lengder hver dag, gjerne fordelt over 2 økter. Senere målte jeg opp lengden til ca 75 meter, hvilket tilsier at jeg svømte mellom halvannen og tre kilometer daglig. Mandagen svømmetrente jeg i over to timer og var i  vannet i nesten 3 1/2 time. Nesten all svømmingen var crawl, og jeg følte faktisk at jeg hadde fin fremgang i løpet av uken. Jeg fikk noen gode tips om armbevegelsene av Hanne, og studerte også litt teknikken til "treningspartneren" min, en dame som tydeligvis var "proff" og som også daglig svømte det samme strekket som meg, frem og tilbake, gang på gang. Likheten stopper der. Hun brukte plater på hendene og svømmeføtter og hadde nok en helt annen stil og fremdrift enn de avslørende videoglimtene av meg nederst viser. (Da er det bedre stil over de påfølgende glimtene av strandtennisen til Marie og Julie :-)

Jeg har alltid slitt med å få opp farten i crawlingen. Jeg er stort sett selvlært og har nok innarbeidet masse feil, men har i hvert fall i årenes løp lært meg pusteteknikken. Skjønt, jeg klarer bare å puste avslappet på den ene siden, men det duger jo forsåvidt. Problemet har vært at jeg alltid har svømt fortere bryst enn crawl, uansett hvor mye jeg har prøvd. Denne gangen tror jeg imidlertid at jeg endelig fikk såpass tak på det at det både gikk fortere og samtidig var mer avslappet i crawl. Men jeg turde ikke sjekke. Jeg har blitt så skuffet før når jeg har følt at crawlingen sitter bra, bare for å oppdage at det går så fryktelig saakte...

Noen løpetur ble det imidlertid ikke på Kreta. Syv hele dager uten en eneste liten joggetur. Det er lenge siden sist! Først i går kveld, hjemme på Sofiemyr, tok jeg frem joggeskoene for en liten og rolig løpetur på 40 minutter, etterfulgt av 35 minutter i dag, for ikke helt å glemme følelsen, så kroppen ikke får fullstendig sjokk i morgen.

Om det viser seg at dette ikke holder vann som oppkjøring til 6-timers løpet i morgen, så får trøsten være at jeg i hvert fall har hatt tidenes svømmecamp. Så selv om min debut i Oslo triathlon gikk fløyten, så vil jeg nå være litt bedre forberedt til svømmedelen til neste år... Kanskje... For ikke å forglemme at vi hadde en flott ferie! Og litt variasjon i treningen var det jo, bl. a. strandtennis med Thomas.




I morgen stiller jeg på Fetsund noen kilo for tung (kanskje greit med litt ekstra fett å tære på?...), uten de helt store sportslige ambisjoner, men med blanke ark. Målet er å fullføre, det vil si å holde det gående (primært løpende, men med innlagte gåpauser) i alle seks timene, og gjerne bryte 60 kilometerstreken. Pers blir det bare jeg løper lenger enn 42.195 meter, så det bør i hvert fall være innen rekkevidde...

Takk for gode råd og lykkeønskninger fra flere - og lykke til både til løpere og arrangører i Romerike 6-timers!