Tidenes verste

Etter et par feriedager uten trening gledet jeg meg til en hardøkt med intervaller. Det skulle jeg ikke gjort. Aldri har det gått tyngre. Hva er galt?

Yndlingsløypen min for intervalltrening er i Hebekkmarka, en runde på lette skogs- og grusveier rundt radiostasjonen, som er omtrent akkurat en kilometer. Her legger jeg hvert år noen av hardøktene mine. Joggekameratene har også i årevis trent såkalt 3-2-1 runder her. Først 3 runder sammenhengende, deretter to runder og til slutt en runde, med lange pauser helt opp til fem minutter mellom hver sekvens. Kjempefine økter, vanligvis.

Etter en tur til Sandefjord på tirsdag, der jeg fikk se mitt favorittlag, de gamle mestrene Leeds såvidt unngikk ydmykelsen med 1-1 mot hjemmelaget, etter at Sandefjord tok ledelsen i det 87.minutt, og med en hel dag i Sommarland i Bø i Telemark i går, var jeg topp motivert for løpetrening igjen.

Så hva passet bedre enn en god, gammeldags 3-2-1 økt i det lokale "Eldoret" i Hebekkmarka. Men allerede på oppvarmingen fikk jeg bange anelser. Jeg følte meg tung og treg. Det gjør jeg for så vidt ofte i starten, så bare jeg varmer godt nok opp, så løsner det nok i dag også, tenkte jeg. For jeg burde jo være lett og fin i kroppen nå....

Men det løsnet aldri. Første kilometerrunden av trippelen gikk på 3,56. Jeg pleier imidlertid alltid å presse rundetidene suksessivt nedover her, så det var ikke så ille, tross alt. Men da andre runden gikk på 4,00, til tross for at jeg prøvde å øke farten, ble bekymringen større. Siste runde gikk på 4,06...Nei, dette gikk feil vei og rett vest...

Etter lang pause var det på'an igjen. Men kilometertiden viste stusselige 4,02 på den første, deretter igjen 4,06 på den siste av dobbeltrundene. Nei og nei! Er det mulig? Jeg presset jo bra og løp på "3-takters", dvs puste på hvert tredje steg, som jeg gjør når jeg virkelig presser meg. Ja, jeg anstrengte meg skikkelig, men klarte ikke å komme under 4 blank!!

Etter ny lang pause klarte jeg å presse sisterunde ned i 3,51. Strålende! Vel.....
Totalt brukte jeg 24,01 på de 6 kilometrene med hard intervalltrening, eller såvidt over 4-blank i snitt.

Jeg blar litt i gamle treningsdagbøker og finner tilsvarende økt fra 7.august 2002. Da gikk de første tre rundene på hhv 3,41-3,44 og 3,43, de neste to på 3,40 og 3,42 og siste på 3,12 ! Jeg har notert PB i margen, men er ganske sikker på at jeg har bedre serier etter 2002. Jeg hadde imidlertid ikke alle treningsdagbøkene for hånden. Det som imidlertid er helt sikkert, er at dagens økt var min desidert verste ever!!
Huff!! Dette var skrale greier - og foruroligende!

Så nå blir det noen dager i fjellheimen for å slikke sårene og komme til hektene rent fysisk, i et annet eldorado; Sjusjøen!

2 kommentarer:

  1. Hvordan tror du jeg har det, Frode, som satte foreløpig strek for all løping i august i fjor, og så vidt har begynt å løpe litt igjen. Etter en uke i syden var beina overraskende gode i varmen i går. Trodde ikke jeg var i stand til å løpe 50 minutter sammenhengende. Kanskje livet er på gang igjen, 4 månder etter siste meniskoperasjon.

    SvarSlett
  2. Hei Bedford!
    Hyggelig å høre at du er på vei tilbake! Ja, løping gir livet en ekstra dimensjon. Lykke til med videre opptrening. Nå går det bare en vei - fremover! Håper å se deg på løpeturer i Østmarka etter hvert :)

    SvarSlett