Sesongavslutning med påskedrama i 3 akter

Ikke før er sesongdebuten på bane og i terrenget unnagjort, så var det klart for sesongavslutning. Da snakker vi selvsagt og ski og langrenn. For nå er det ubønnhørlig slutt, også på Sjusjøen. De siste dagene smeltet snøen formelig under skiene mens vi gikk. Men jeg rakk noen flotte skøyteturer på relativt skarpt og fint morgenføre, før solen tok tak og omdannet snøen til vått og tungt påskeføre.






-Hanne og påskeharen Mira ønsker velkommen til fjells!






Vi dro opp tirsdag formiddag, men jeg rakk en morgenøkt med Hanne og lette sko på tartandekket på Sofiemyr før avreise. Det ble 5 x 1000m på meg, der jeg slet veldig med å komme under 3,40. Snittet lå vel på rundt 3,45, til tross for at pausene var lange og til tross for at jeg hadde Hanne som motiverende påskehare foran meg, på sine 6 x 800m. Ikke den helt store spruten, men uansett en perfekt start på påskeferien, synes vi begge to etterpå. Bilturen med hund og tre barn går så mye greiere når blodet allerede har fått bruse i årene og pulsen har fått løpe litt løpsk. Ettermiddagens tre turer fra bilen til hytten med tung oppakning tok jeg som ren bonus og ekstra styrketrening.

Ikke så mye skispor igjen på det første strekket fra parkeringsplassen ved Kroksjøen...

Onsdag formiddag (vi er ikke akkurat kjappe om morgenen) salet vi opp Mira og bega oss mot Midtfjellet, for å få litt Birkebeinerstemning en siste gang denne vinteren. Men bortover den brede flaten fra Røde Kors-hytten mot Sjusjøen, der Stanislav Rezak staket fra resten av tetgruppen og fikk en solid luke i Birken for en drøy måned siden, fikk vi et plutselig og uventet hinder. En elv hadde gått opp på tvers av løypen. Den var ca en meter dyp og en meter bred.

Litt sørpe ved Midtfjellet. Det skulle bli verre...

Full stopp! Og en meter dyp!

Nå var gode råd dyre. Vi vurderte å ta rennefart og hoppe over, men tok ikke sjansen. Pussige greier, vi hadde akkurat i vår saft-og-kvikk-lunsj-pause ved Midtfjellkoia snakket med et par som hadde kommet motsatt vei, og da var det greie spor og ikke åpent vann, så her skifter (les: smelter) det fort!

Klarer vi å hoppe over? Neeii, tror ikke det.

Men kanskje vi kommer over her borte?

Nei, ikke det heller.... vi får visst bare snu!..

Vi snudde. Vi var uansett omrent halvveis på vår planlagte rundttur, så det spilte ikke så stor rolle for oss. Da var det verre for de som skulle rake tilbake til Sjusjøen eller til sørsiden mot Rømåsen, de fikk nå en stor omvei på returen. Hendelsen var sympomatisk for resten av påsken, skulle det vise seg. For hver dag gikk det opp nye elveleier. Der det var skispor en dag, var det sildrende vann eller bart dagen etter.

Så neste dag, skjærtorsdag, fremskyndet vi årets påskeskirenn, mens det enda var nok snø i de nære nærområder ved hytta. Vi hadde et rikholdig konkurranseprogram for Wibeklanen, med intervallstart, jaktstart og fellesstart i skiskyting!! Skytingen bestod av 5 snøballer som skulle kastes oppi en bøtte, og strafferunden var rundt noen busker i "hagen". Det ble heidundrende suksess med stor innsats og ditto stemning. Noen andre påsketurister stoppet også opp og tittet nysjerrig på deler av konkurransen.

Selv hadde jeg hatt en drøy time med skøyteski på morgenkvisten, mens føret fortsatt var forbausende skarpt og godt, før de unge håpefulle hadde stått opp (de ladet selvsagt bare opp til den viktige konkurransen senere på dagen!). Så jeg kunne ofre meg som starter, sekundant, sekretariet, dommer og heiagjeng med god samvittighet.

Slett ikke verst her!! Både langs Kroksjøen nedenfor Elgåsen (t.v.) og ved Kuåsen (lille bildet, med Snørvillen i bakgrunnen) var det supre forhold på morgenkvisten. Enda en gang priset jeg vinteren og var lykkelig for å kunne bruke skøyteskiene noen dager til.







En konkurranse utenom det vanlige - et drama i 3 akter

Første akt - individuell start
Første øvelse var skiskyting med individuell start, to runder med en skyting midtveis. Hanne var første dame ut og satt standarden med 3 strafferunder og sluttid på drøye 4 minutter på de to rundene. Deretter fulgte tvillingene Thomas og Julie, og med bare to strafferunder  var det Julie som ledet med 7 sekunder på Thomas, før minstejenta Marie satte avgårde som sistemann. Innsatsen var upåklagelig, og selv med to strafferunder også på Marie, ble hun belønnet med seier med 5 sekunders margin!

Hanne er først ut og passerer etter en runde, på vei inn til skyting.

Stilstudie av skyteteknikken. Kanskje Bjørndalen kan snappe opp noe her?..

Thomas i herlig klassisk driv, men med en runde mer enn søstrene måtte han nøye seg med bronsen.

Julie på standplass.

Hurra! Marie jubler etter smått sensasjonell seier både i klasse 11 år og totalt!

Andre akt - jaktstart
Neste øvelse var jaktstart etter rekkefølge og tidsavstand som i individuell start, og med førstemann i mål som vinner, akkurat slik eliten gjør det. Og her ble det dramatisk! Etter at første runde og skytingen var unnagjort, lå plutselig alle fire nesten helt likt. Hanne skjøt nå feilfritt, mens de unge skjøt seg litt bort, og vips, så var eldstemann i tet, med de tre håpefulle på rekke og rad halsende like i hælene på mammaen sin. Thomas, den eneste hanen i kurven, ble skubbet vekk av hønene og endte løpet med knall og fall, mens mor selv holdt unna for døtrene og spurtet inn til en overraskende seier, utgangspunktet tatt i betraktning. Ingen kjære mor her i gården, her var konkurranseinstinktet på plass!!

Hva skjer'a? Hanne startet sist, 40 sekunder bak ledende Marie, men etter nesten feilfri skyting er hun plutselig i tet. Jentene følger like bak, mens Thomas lurer på hva som traff han...

...men tar opp jakten og er i rygg på feltet da det går galt igjen.. Huffda...

JUBEL etter målgang: De "gamle" er eldtst!
Hvilken revansje etter sisteplassen individuelt for Hanne, som slipper jubelen løs!

Tredje akt - fellesstart
På den avsluttende fellesstarten var Thomas revansjesugen, og på ny ble det jevnt og dramatisk. Men nok en gang måtte alle se seg slått av 11-åringen Marie, som nedkjempet sine fire år eldre tvillingsøsken og spurtet inn til sin andre seier! Her har Norge utvilsomt et stort talent! Gratulerer til alle sammen for strålende innsats og stor underholdning både for meg og for turgåerne som kom forbi. Og etterpå var det selvsagt høytidelig medaljeseremoni.

Starten går! En revansjesugen Thomas tar teten.

Thomas er ferdig med skytingen og ses i bakgrunnen i strafferunden, mens jentene akkurat er ferdige med sin skyting og på vei ut.

På "siste bortre langside" blir det uventede hindringer da andre turgåere forviller seg inn i konkurranseløypen (som for øvrig er en bitteliten del av HalvBirken-løypen...)

INNSPURTEN: Det blir på ny close race, men igjen er det yngstejenta Marie som lurer alle og vinner, knepent foran Julie og Thomas.

Premieutdelingen

PÅ PALLEN: Premiepallen for intervallstart og fellesstart var identisk; Gull til Marie, sølv til Julie og bronse til Thomas.

På jaktstarten ble det storeslem til jentutten, med veteranmamma på øverste trinn. Legg merke til premiene på brystet. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Langfredags- og påskeaftensmorgen gjentok jeg suksessen med en skøytetur før sein frokost. Fredag var forholdene nydelige og jeg hadde ikke lyst å slutte etter mine ca 15 km.

Langfredag var vi på hyggelig kaffe- og vaffelbesøk på tunet hos Harald, Hanne, Martine og Maruis, med venner, i Lunkeveien. Rene sommerstemningen!

Lørdag derimot var jeg litt senere ute og føret var adskillig våtere, for å si det mildt. Det var store forskjeller for hver dag nå. Der jeg kunne gå på ski torsdag, måtte jeg ta av meg skiene 20 meter på fredag, mens det lørdag var et stort område der små bekker gikk på tvers av løypen, med noen bare tuer som små øyer innimellom. I likhet med de andre seige påsketuristene, som nektet å innse at skisesongen egentlig burde vært over, prøvde jeg i stedet å skritte ut og hoppe fra tue til tue, delvis tørrskodd og delvis nede i vannet - med ski på beina! En helt ny opplevelse.

Hvordan forserer man slikt terreng?... Her var det greie forhold for to dager siden...

Jeg la spesielt merke til en eldre mann som passerte hytten under morgenkaffen. Jeg støtte på han igjen ved Mellsjøsetra, der han kom skøytene i den røde kondomkonklurransedressen som langrennsgutta brukte på Lillehammertiden. Han må ha vært over 80 år, men holdt koken og skøytet rundt i flere timer. Sprekt! Vi ble for øvrig begge belønnet for vassingen med et fint strekk på østsiden av Mellsjøvannet (bildet nedenfor) og en siste avstikker opp mot høydedraget mot Aksjøen.

Som for alle dagene var det strålende sol også påskeaften og på tross av hindringene ble det en fin og verdig (?) avslutning på skisesongen! Helt herlig å skøyte tilbake til brunsj og slapping i solveggen, grilling i grua (bildet) og masse kos - og med lammestek hos "svigers" på Storåsen som perfekt avrunding på selveste påskeaften.

Søndag 1.påskedag kunne vi derfor med god samvittighet si at NÅ var skisesongen over! Til større glede for noen enn for andre, kanskje. Men man skal jo gi seg mens leken er god!

Søndag kveld, hjemme på Sofiemyr, rakk Hanne og meg en rolig joggetur i terrenget over Grønliåsen. Skjønt jeg kunne ikke helt dy meg og kjørte på med 5 ganke tøffe drag mot slutten, som lett oppkjøring til den planlagte intervalløkten på stadion mandag. Dermed ble påskeringen sluttet som den begynte, selv om jeg denne gangen valgte 12 x 400 m. Uten klokke, for laderen til min Garmin 210 klarte jeg å glemme igjen på fjellet. Så kanskje jeg må snike meg til fjells for en siste skitur likevel? Nei, case closed. Jeg har til og med vært flink og allerede rengjort alle skiene, vokset de og plassert de pent i garasjen. Nå tas de ikke frem igjen før vinteren på ny melder sin ankomst.

Så takk for en fantastisk vinter! Hvor mange mil jeg har gått på ski klarer jeg jo aldri å loggføre. Det er nok på langt nær så mye som Harald, eller Rolf med sine 200 mil, men ny pers er det nok. Jeg gleder meg til vinteren igjen - skal bare ha litt vår, sommer og høst først! Og i kveld er det Follotrimmen!

Takk for en fin vinter! Nå skal det bli godt med en liten hvil...