Det har vært travle dager etter Berlin Marathon. Jeg ligger på etterskudd med det meste, men det er vel på tide med en liten oppdatering av bloggen. Ikke minst fordi vi har passert 250.000 sidevisninger! Tenk det, en kvart million ganger har dere lesere giddet å klikke dere inn på en mosjonist sin sportsblogg. Ganske kult! Og selvsagt veldig inspirerende også.
Hva har skjedd siden sist? Den første uken etter Berlin ble det stort sett bare hvile og restitusjon, ispedd noen lette turer i skogen. Men også om restitusjonsfasen etter et maraton strides de lærde. Marius Bakken anbefaler visstnok 19 dagers pause, og Johan Kaggestad sier omtrent det samme, hvis han er referert riktig, nemlig tilnærmet hvile i 14 dager, lett trening den tredje uken og i full trening først i den fjerde uken, eller var det først etter fire uker?...
En stor og sprek gjeng samles utenfor Sport1 og Kiwi-en på Sjusjøen. |
Proff treningssamling på Sjusjøen
Jeg hadde ikke tid å vente så lenge! For allerede helgen etterpå var det treningssamling på Sjusjøen i regi av Petter Soleng Skinstad, Åge Skinstad og Hilde GP. Et nytt og strålende tiltak som de tre har stelt i stand i høst, med støtte fra Destinasjon Sjusjøen. Treningsleiren er sogar gratis og åpen for alle, du kan bare melde deg på via egen Facebookside. Verken Hanne eller jeg kunne jo la en sånn mulighet gå fra oss, rett utenfor hyttedøren! Og siden vi gikk glipp av den første treningsleiren, så måtte vi bare være med nå!..
Vi skulle ikke angre på det. Selv om dette i enda større grad enn vi trodde var myntet på langrennstrening, så var det både inspirerende, lærerikt og ga kjærkommen variasjon i treningshverdagen.
Jeg var selv nesten litt skeptisk på om jeg hadde noe der å gjøre, men kunne Hanne, så kunne jeg også! Dessuten var det lagt opp til ulike grupper; en elitegruppe, en mosjonsgruppe og en gågruppe.
Litt surt og kaldt, eller hva, Hanne (t.v.) Petter Soleng Skinstad og Hilde GP forteller om opplegget. |
Elitegruppen var for de tøffe karene som ville følge Petter Soleng Skinstad sitt opplegg. Han var der nemlig ikke bare for å trene og veilede andre, men for å trene for fullt selv også, naturligvis. Og opplegget var ganske ambisiøst for oss vanlig dødelige mosjonister, med en økt torsdag ettermiddag, to økter både fredag og lørdag og en avsluttende langtur søndag.
Vi stod over både førsteøkten fra Lillehammer torsdag og de to rulleskiøktene. Ingen av oss har jo rulleski... Vi hadde heller ikke med staver til elghufsen lørdag, men klarte oss på et vis med et par gamle staver som Hanne slet tappert med, mens jeg ble reddet av min gode kompis og harde rival Rolf, som elskverdig lånte meg et par staver. (Han ikke bare slår meg i konkurranser, men er også mye kjappere på tastaturet, og har for lengst rapportert fra treningsleiren på Bakkerolfen.)
Spensthopp i praksis - det går så fort unna at bildet ble litt uskarpt.... |
Så etter halvannen time fredag ettermiddag i mosjonsgruppen til Hilde GP, med innlagte og spretne spensthopp som satte spor i en sliten kropp, var vi klare for å bli innvidd i elghufsingens hemmeligheter lørdag. Rundt 50 menn og kvinner stilte imponerende nok opp en grå og trist morgen kl 09.00. Jeg snappet opp noen treningstips av Skinstad senior og junior under oppvarmingen, før vi var i gang med hardkjøret. For vi fikk klar beskjed om at dette skulle være tøft!
Og attpåtil trente eliten og mosjonsgruppen nå sammen, med det lille geniale trekket at de raskeste beveget seg tilbake og nedover igjen etter intervalldragene, mens de langsomste fortsatte rolig fremover. Etter pausen på 3 minutter, var dermed alle samlet igjen og klar til neste drag på 5 minutter i brattbakkene i og ved alpinanlegget i Natrudstilen.
Elghufs i 3 akter, foreviget av Bakkerolfen i sitt rette element, altså i bakker. Petter Soleng Skinstad leder an. |
Jeg følger på etter beste evne... |
Lang, lang rekke. Ingenting å si på verken innsatsen eller oppmøtet.. |
Ja, dette var hard trening, men jeg liker det hardt og det var utrolig inspirerende også. Veldig bra at selveste landslagstreneren bruker fritiden sin til å pushe mosjonister på denne måten. Åge Skinstad kom for øvrig rett fra reise til Sjusjøen lørdag morgen.
Etter tre av de fem intervallene, ble det virkelig alvor:
- På de to siste dragene skal vi til helvete og litt lenger! ljomet det fra Petter.
- Husk hva Bjørn Dæhlie sa, du er ikke sliten før du har problemer med å se klart! kom det fra pappa Åge. Så kom han kanskje på at det var vanlige mosjonister i rekkene denne dagen, ikke bare topptrente atleter - for han tilføyde:
- Men vi skal ikke ha noen dødsfall oppi her...
Neida, men den som er med på leken, får smake steken! Og to av den litt yngre garde tok faktisk til tårene et lite øyeblikk. Hanne lurte også litt på hva hun hadde blitt med på allerede etter oppvarmingsdraget på tre minutter. Men hun er tøff. Og jeg prøvde å oppmuntre henne litt med å si at det ofte kan være sånn at det går lettere utover i økten. Jeg snakket da av egen erfaring, da jeg nesten alltid løper raskest på mine siste intervaller. Om det var det som gjorde utslaget, vet jeg ikke, men Hanne bet tennene sammen og fullførte hele økten i fin stil sammen med resten av gruppen. Jeg hang med etter beste evne selv også og tok Skinstad-ene helt på ordet i mitt siste drag. Dette var virkelig beinhardt!! Men gøy også! Økten varte i nesten to timer totalt, og vi var egentlig glade for at dagens andre økt bestod av rulleski som vi uansett ikke kunne være med på....
Langtur i det nye Sjusjøløpets traśe
Etter næringsgivende og herlig rakfisk på Storåsen lørdag kveld, var vi selvsagt klare for langtur kl 10 søndag morgen. Nå var også godværet kommet tilbake.
Så var det klart for den avsluttende langturen. |
Og mens jeg var en snartur innom Kiwi for å fylle opp drikkesekken, så hang Hanne seg like godt på elitegruppen som skulle løpe i tre timer, i stedet for mosjonistenes stipulerte to-timerstur.
Jadda... her var det bare å henge seg på!
En av de vi hang oss på, var Per-Christian Lysaker Torgersrud, et nytt og hyggelig bekjentskap. Og så viste det seg at han dagen før hadde vunnet Skeikampen Opp! Nå skulle han bare løpe en rolig resitusjonstur på 3 timer... |
Mens flokken enda var samlet... |
Men vi skulle jo løpe rolig, så det gikk vel greit. Og rolig ble det. Litt for rolig kanskje for vår del, for etter at Hanne måtte et nødvendig ærend i buskene etter noen kilometers løping, så forsvant hele gruppen fra oss. Rolf "den barmhjertige" ventet heldigvis i et kryss og loset oss på rett sti, men vi tok aldri igjen gruppen. Vi fikk imidlertid en kjempefin tur i delvis ny trasé identisk med det nye Sjusjøløpet, der for øvrig kortversjonen ble vunnet av Petter Skinstad samme helgen som vi løp Stockholm Halvmarathon.
Hanne i spenstige steg oppover Mostfjellet, med Sjusjøvannet i bakgrunnen. |
Idyllisk ved Gulbrandtjernet mellom Mostfjellet og Snørvillen. |
På toppen av Snørvillen! Med Kuåsen og hyttefeltet i bakgrunnen. |
Over bakketoppen på Gjestbodsåsen. Vi er på hjemlige trakter. |
Like ved Luddenhytten. Snørvillen ses nå i bakgrunnen midt på bildet. |
Men dette var den lange løypen, som gikk i terrenget over Sollifjellet, Mostfjellet og Snørvillen, til Midtfjellskoia og tilbake mot hjemlige trakter ved Luddenhytten, der det skulle serveres sportsdrikke og boller. Vi gledet oss til det, for vi var begynt å gå næringstom, men lurte litt på om det var noen der når baktroppen ankom. Det var det ikke... Så vi måtte nøye oss med en Snickers på deling og de siste dråpene fra vannflasken, før vi bet tennene sammen og løp det siste strekket tilbake til Sjusjøen. Da vi kom frem dit, hadde vi vært ute i nøyaktig tre timer, så vi holdt i hvert fall tidsskjemaet.
Uansett, takk for en kjempeflott treningsleir!
Tusen takk til Hilde Gjermundshaug Pedersen og Petter Soleng Skinstad, samt Åge Skinstad, for et strålende treningsopplegg! |
Nøklevann Rundt
Med tøffe treningsturer såpass tett etter maratonløpet, ble det en ny rolig uke som fulgte, og jeg valgte å stå over Nøklevann Rundt helgen etterpå. Jeg var imidlertid mer enn beskjeftiget og travelt opptatt som utskremt fotograf for Sportsmanden og coach for Hanne, som bråbestemte seg og etteranmeldte seg med startnummer 1001. Og hun gjorde det meget bra og forbedret seg med over to minutter fra i fjor. Hun syntes heller ikke at den beryktede løypen med alle de bratte bakkene var spesielt hard og fortalte etterpå, til litt munter latter fra slitne gutter, at det måtte være elghufsingen på Sjusjøen som gjorde utslaget!...
Hanne hadde god nytte av elghufsene da hun forbedret seg med to minutter fra i fjor i Nøklevann Rundt. Og hun var nok mer sliten på Sjusjøen enn hun er her, 500 meter før mål.... (Dette og nærmere 100 bilder fra Nøklevann Rundt kan ses i to reportasjer på sportsmanden.no) |
Hytteplanmila - here we come!
Neste mål nå er Hytteplanmila på lørdag, et av mine absolutte favorittløp. Den siste uken har jeg hatt en hard bakkeintervalløkt med max innsats på de to siste bakkedragene og ny pers på siste - samt en liten banetest på 3000m som ble gjennomført på 11.15, tilsvarende 3.45 per km. Klarer jeg å holde den farten helt inn på lørdag, blir det 37.30.... noe jeg selvsagt er sjanseløs på. Og det har gått 3/4 minutt saktere for hvert av de tre siste årene jeg har løpt Hytteplanmila. Fra 37.33 i 2010 i et av mine beste løp de siste årene, til 38.15 i 2011 og 38.58 i fjor. Årets raskeste 10 km er 38.59 fra Karlstad, så det er vel omtrent der jeg ligger når alt klaffer. Så klarer jeg å hindre videre forfall og karrer meg i mål på under 39 minutter, så skal jeg være superfornøyd.
Spennende blir det i hvert fall. Jeg gruer meg litt, for dette blir ingen spøk - og enda hardere enn elghufs!...
Men jeg gleder meg uansett til bollene etterpå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar