Hvilken sensommer vi har hatt. Foruten å bare nyte godværet og å løpe det flotte Koboltgruvene Opp i Modum, har jeg benyttet anledningen til å delta i flere lokale løp. Først de tre siste løpene i Follotrimmen (kommer tilbake til disse i egen oppsummering i del 2), deretter Årungen Rundt og SkiLøpet. Her er et lite tilbakeblikk, og vi starter med det siste først:
SkiLøpet
 |
| Vidar dukket opp på startnummerutdelingen på Løplabbet og vifter med den flotte t-skjorten som alle løperne fikk, som om det var tyrefekting. I tilfelle var nok jeg oksen og Nilsen den spenstige tyrefekteren... |
 |
| Ingrid K spurter mot mål, lett i steget og med et smil om munnen. Foto: Trond T. Hansen |
 |
| Brox smilte på alle bildene rundt løypen, som ellers var ganske krevende for de fleste. Her koser han seg i rygg på damevinner Annie Bersagel. Foto: SkiLøpets hjemmeside |
Det gjorde forhåpentligvis jeg også, uten sammenligning for øvrig med noen av de forannevnte. Og det var nok heller ikke mye smil å spore de første minuttene etter målgang fra min side, for jeg ga som vanlig alt jeg hadde og litt til. Det holdt til 3.plass i klassen min, bak "come-back kid" Hermann Bruun, som utrolig nok er i en egen klasse etter flere år på skadesidelinjen. Vel, rett skal være rett, Hermann har trent jevnt og trutt i hele skadeperioden, men mest på sykkel. Men myten om at sykling ikke slår positivt ut for løpere, har herr Bruun langt på vei avlivet en gang for alle! Og godt er det.
 |
| Joda, jeg smilte også etter løpet, jeg måtte bare komme til hektene først. Foto: Tim Bennett |
Tilbake til start et lite øyeblikk. På selve streken traff jeg to svært så trivelige og særdeles dyktige superveteraner, Jorunn Rekkedal og Øystein Syversen, begge tidligere kåret til Årets veteranløpere, og begge har de (også) slitt med skader de siste årene. Men som Hermann, synes dette knapt på disse heller. Jorunn var 3.raskest av alle damer, kun slått av to som kunne vært døtrene, nemlig eliteløper Annie Bersagel, årets vinner av Sentrumsløpet, og Marit Haslie, ung og fremadstormende lokal løper som faktisk nesten har vært eleven til Rekkedal.
Og Syversen da, ingen ungfole han heller og ikke akkurat den som skal beskyldes for motehysteri i sitt godt brukte utstyr. Men det er mannen oppi skoene som teller, og Øystein viste seg nesten like rask og lett i steget som i gamle dager. Selv om han har passert 60, så var han 10.raskeste mann i mål!
 |
| I tilsynelatende avslappet og munter passiar med Øystein på startstreken, unnfanget av den også alltid blide fotograf for anledningen, Tim Bennett. Takk for bilder, Tim! Marius t.v. ser mer skjerpet ut... |
Snaue 2 minutter bak Syversen kom undertegnede pesende i mål, dog med en bra progresjon og etter å ha avansert kraftig utover i løpet, etter en slakk åpning. En annen super superveteran, klubbkompis Svein Sølvberg, tiljublet på hjemmebane, ble for en gangs skyld slått. Jeg klarte faktisk det samme i fjor, også da gikk SkiLøpet på sommerføre, men da satt det faktisk enda lenger inne. Ellers hører det med til sjeldenhetene, selv om Svein er enda noen år eldre enn Øystein. Som i fjor hadde jeg ellers litt blandede følelser i mål, da jeg nok en gang måtte innse at jeg kom et par små sekunder for sent til å se 39-tallet...
Vel vel, jeg er jo ingen ungdom selv heller lenger. Jeg bare glemmer meg litt bort og føler meg sånn, av og til. Heldigvis egentlig, for alternativet er jo så mye verre....
Her er noen flere glimt fra løpet:
 |
| Etter 6 km får jeg kjærkommen sportsdrikk i varmen av ingen ringere enn Berit Kristiansen - "mor Follotrimmen", som ikke ante hva som ventet henne litt senere... Foto: SkiLøpets hjemmeside |
 |
| Det som ventet meg, var en knallhard avslutning og en febrilsk spurt... avslørende knipset av Trond T. Hansen |
 |
| Like bak: Svein Arne, som vanlig lett i steget og utilnærmelig i klassen sin. Foto: Tim Bennett |
 |
| Like foran: Vidar, "tyrefekteren", som stilte i sin første konkurranse på 3 måneder, lå langt foran midtveis, men som "fikk det" litt på slutten. Likevel ingen skam å bli slått av denne klubbkameraten. Foto: Tim Bennett  Langt foran: "Den flyvende reporter" for Sportsmanden, Roar Tomter, i farta med ny fantomspurt. Roar åpnet sammen med meg, men fant snart ut at det gikk litt FOR sakte. Likevel imponerende progressiv utvikling med klasseseier som belønning! Foto: Trond T. Hansen |
 |
| Enda lenger foran: Fighting face Marius Borger har gjort det til en hyggelig vane å konkurrere i Follo i år. Men Spydeberg-ekspressen, som nylig vant Glavamila, havnet såvidt utenfor pallen denne gangen. Foto: Tim Bennett  |
 |
| Hanne gjorde også sine saker utmerket og hadde et nytt løp på 50-tallet, selv etter at hun hadde ledet en tøff spinningtime på Stamina HOT noen timer tidligere. Foto: Tim Bennett |
 |
Tilbake til Berit og overraskelsen som ventet henne, nemlig en hyggelig og fortjent heder for sin lange og flotte innsats for Follotrimmen! Iscenesatt av SkiLøpets initiativtaker Janicke Ekelberg (t.v.) og overrakt av selveste ordføreren, som her får en god klem. Etterpå var det stor stemning, fryd og gammen og brede smil på pallen for alle klassevinnerne, som alle fikk gavekort på 500 kroner fra Løplabbet. |
Årungen Rundt
Bare 6 dager tidligere hadde jeg stilt til start i Årungen Rundt, noen kilometer lenger sør i Follo. Utrolig nok var de to løpene først lagt til samme helgen, men det løste seg ved at Årungen flyttet løpet en helg frem. Jeg er midt i en hard oppkjøring mot Berlin Marathon og tok derfor Årungen på hælen, som en hardøkt, men helt uten noen ambisjoner. Jeg hadde løpt Follotrimmen for full maskin så sent som torsdag, og fredag løp jeg langtur på asfalt på drøye 3 mil, hvorav 15 km hurtig. Så etter en liten hviledag stilte jeg i Ås med senkede skuldre og bare for å få en fin dag med min gamle mor, som var på besøk fra Bergen, og med Hanne, som også stilte med begrensede ambisjoner etter å ha hatt en tøff spinninginstruktørtime bare to timer tidligere da også.
 |
| Fine omgivelser og nydelig sommervær i Ås. |
Ikke fikk jeg varmet ordentlig opp heller, men det var ikke så farlig, jeg fikk ta oppvarmingen underveis og åpne enda litt roligere enn jeg pleier, tenkte jeg. Som sagt, så gjort, og mange klassekonkurrenter og andre løpere forsvant lenger og lenger foran meg etter den første startbakken opp til Ås kirke.
 |
| Til ære for arrangørklubben Ås IL stilte jeg i grønne farger både på drikkeflasken og på ryggen (selv om det ikke er så lett å se her...) |
Deretter fulgte et svært så kupert terreng langs grusveiene på østsiden av Årungen. Jeg synes det gikk litt tungt i starten, men ble oppmuntret av at beina kjentes overraskende lette og fine etter langturen og hardkjøret de siste dagene. Som vanlig holdt jeg litt igjen i oppoverbakkene, for å kompensere med å lange ut bortover og særlig nedover. Ved vending i nordenden var løpets eneste drikkestasjon, men den stod i yttersving som hadde medført noen ekstra meter å løpe. Dermed droppet jeg det, for nå var jeg akkurat kommet i siget, selv om varmen var begynt å ta. Samme sted var det offisielle mellomtider. I ettertid så jeg med interesse at de 5 beste i den utvidede klasse 50-59 år passerte slik:
Tid Etter Min/km
1.
|
Ketil Knudsen
|
Nesodden
|
19:13
|
+0:00
|
3:50
| |||
2.
|
Bjørn Huso
|
Ås IL
|
19:28
|
+0:15
|
3:53
| |||
3.
|
Nils Karbø
|
Ås IL
|
19:54
|
+0:41
|
3:58
| |||
4.
|
Frode Monsen
|
Sportsmanden
|
19:55
|
+0:42
|
3:59
| |||
5.
|
Ola Øvstedal
|
UMB-BIL, Ås
|
20:55
|
+1:42
|
4:11
| |||
På fjerdeplass altså, men Nils Kårbø hadde vært langt foran meg et par kilometer tidligere og var nå så godt som innhentet. Jakten var i gang! For nå dukket flere harde rivaler fra Follotrimmen opp i horisonten. Først den 5-doble damevinneren Stine Aarstad, som løp på hjemmebane. Hun hadde jeg innhentet like før mål i de to siste Follotrimmene, nå passerte jeg henne allerede halvveis. Sikkert bare tilfeldig, tenkte jeg, men da jeg like etterpå også innhentet en annen Ås-løper, Bjørn-Erik Pedersen, begynte jeg å lure. For han har slått meg klart i alle løp de siste årene. Med tanke på de seige bakkene mot slutten, begynte jeg å frykte at jeg hadde økt farten for mye, så det var like før jeg "roet ned" i ryggen på Bjørn-Erik. Men pokker og, jeg skulle jo bare ha en hardøkt, så jeg fikk heller sprekke og ta det som det kommer, tenkte jeg. Og løp forbi.
Dette er noe av det fascinerende med løpingen, nemlig at de gode dagene plutselig kommer når du minst venter det. For denne dagen følte jeg meg bare sterkere og sterkere, og fortsatte ufortrødent videre. Når også unge Halvor Steinsholt, som også har slått meg klart i Follotrimmen og Koboltgruvene Opp, noen kilometer senere var innhentet med 37 sekunder fra mellomtiden og "lett" ble passert, så skjønte jeg at dette ikke var tilfeldigheter, men at jeg virkelig hadde dagen. Bjørn Huso var nestemann på jaktlisten og stadig nye løpere dukket opp som nye mål foran meg. Ved inngangen til de siste harde kilometerne innhentet jeg et par mann som jeg ikke kjente, men som kunne være i klassen min. Klasselederen Ketil Knudsen var nok en av disse, men heller ikke han klarte å henge seg på.
Jeg sprakk aldri. Tvert i mot klarte jeg også å innhente og passere enda en gruppe med Knut Bjørn Stokke like før innspurten, nok en sterk hjemmeløper som har knust meg i alle Follotrimmer i år. Da jeg også holdt unna for en kar som kom spurtende i vill fart bakfra på oppløpet, kunne jeg ikke annet enn å være superfornøyd med egen prestasjon. Det skjer ikke så ofte, men altså nå, når jeg minst ventet det.
Så var det å heie Hanne til mål....
... før løpet måtte analyseres og diskuteres...
Joda, det BLE klasseseier, og plutselig ble jeg ropt opp for en sjelden tur til topps på en ordentlig premiepall. Morsomt!
Så var det å heie Hanne til mål....
 |
| Og her kommer hun, i fin stil og lett i steget! |
... før løpet måtte analyseres og diskuteres...
 |
| "Eliten" samles! Jeg diskuterer med Roar, mens de to vinnerne Marit Haslie og Mads Bigum Johansen følger nøye med for å snappe opp ett og annet tips... Eller kanskje det ikke var helt slik... |
 |
| Diskusjonen gikk livlig, helt til Elmine Tomter syntes at pappa brukte litt for lang tid... |
 |
| Stolt vinner av klasse 50-59 år. |
 |
| Og her er noen av de hardeste konkurrentene. Ola, Nils og Bjørn var alle i klassen min, mens Knut Bjørn i grønn Ås-trøye kom på 12.plass i den svære klasse 35-49 år. |
 |
| Mor fant seg også en plass på pallen, sammen med Venstre-politiker Abid Raja, som selvsagt gir V-tegn og løp i grønt.. Sporty innsats av begge! |
Sluttstilling for de 5 beste i klasse 50-59 år:
Tid Etter Min/km
1.
|
Frode Monsen
|
Sportsmanden
|
42:19
|
+0:00
|
4:01
| |||
2.
|
Ketil Knudsen
|
Nesodden
|
42:41
|
+0:22
|
4:03
| |||
3.
|
Bjørn Huso
|
Ås IL
|
43:32
|
+1:13
|
4:08
| |||
4.
|
Nils Karbø
|
Ås IL
|
44:13
|
+1:54
|
4:12
| |||
5.
|
Ola Øvstedal
|
UMB-BIL, Ås
|
45:23
|
+3:04
|
4:19
| |||
Tiden min på 42.19 i den krevende 10.5 kilometeren var bare et par små sekunder bak mitt forrige løp Årungen Rundt i 2010, det første året dette tradisjonsrike løpet ble arrangert i nyere tid, da jeg for øvrig også hadde en knallhard kamp med Knut Bjørn Stokke og Roar Tomter.
Interesserte kan lese om det her.
Det er gøy på sånne dager når det meste funker. Bare så synd at det skjer så sjelden. Så gjenstår det å se om jeg kan oppleve flere slike dager, nå når høstens to virkelige godbiter snart står for døren: Først forretten med Stockholm Halvmarathon allerede på lørdag. Så selve hovedretten 14 dager senere: Berlin Marathon!
Interesserte kan lese om det her.
Det er gøy på sånne dager når det meste funker. Bare så synd at det skjer så sjelden. Så gjenstår det å se om jeg kan oppleve flere slike dager, nå når høstens to virkelige godbiter snart står for døren: Først forretten med Stockholm Halvmarathon allerede på lørdag. Så selve hovedretten 14 dager senere: Berlin Marathon!
Mer om det senere...
 |
| Einar Bergsholm i midten hadde også dagen, og ble nr 5 totalt og nr 2 i den svære klassen. |
 |
| Det var en særdeles trivelig dag i Ås. Takk til moder'n for mange flotte bilder, til Hanne som i siste liten bestemte seg for å bli med og ikke angret på det, og til muntrasjonsrådet Roar som sørget for stor stemning under premieutdelingen! |
Se også reportasjer med masse bilder og resultater på Sportsmanden:
Årungen Rundt
 |
| Idyllisk og fint rundt andedammen, svanedammen eller hva den nå kalles. Start- og målområdet skimtes på den andre siden. Vakkert! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar