SportsBloggen: Tropisk og tøft til toppen av Koboltgruvene

Tropisk og tøft til toppen av Koboltgruvene

- Av Christian Fredriksen og Frode Monsen -

Et stort og sterkt startfelt, stekende sol og en førsteklasses live speakertjeneste bidro til å gjøre den 5. utgaven av motbakkeløpet Koboltgruvene Opp til en stor suksess. 162 løpere (ny deltakerrekord) fullførte konkurranseklassen, og mange mosjonister deltok i klassen "trim uten tid".

Koboltgruvene Opp byr på en spennende og variert løypetrasé, med vakker natur og mye kultur. Distansen er 4,4 km og den samlede stigningen er ca. 350 meter. Underlaget varierer mellom asfalt, grusveier, sti og trapp, og løypetraseen har både slake og bratte stigninger, samt noen flate partier og korte utforbakker.

Starten går fra historiske omgivelser på Skuterudflata, der arbeiderne som jobbet i koboltgruvene bodde på 1700- og 1800-tallet og hadde sitt eget lille samfunn, bl.a med gratis bolig, brensel og lege. (Se bildet under. Klikk på bildet for større versjon).

Vinnerne av årets løp ble ikke uventet Per Kristian Nygård fra Vestre Spone IF/Team LeasePlan Go med tiden 18,16 og Inger Liv Bjerkreim Nilsen fra Lillehammer O-klubb med tiden 20,50. Førstnevnte, som forøvrig er initativtaker og primus motor for arrangementet, vant for 3.året på rad, og var kun 4 sekunder bak sin egen løyperekord fra 2012. Bjerkreim Nilsen fulgte opp seieren fra prestisjetunge Skåla Opp forrige helg, og var ganske suveren i kvinneklassen.

I ungdomsklassen ble vinnerne Erik Ramstad fra Modum FIK med tiden 21,27 og Ane Uglem Mobakken med tiden 23,58. I juniorklassen stakk Vegard Skinnes fra Vestre Spone IF og Heidi Mortensson fra Vikersund IF av med seieren. De fullførte løpet på henholdsvis 18,37 (3. plass totalt) og 21,14 (2. plass totalt).

Blide og fornøyde vinnere av den femte utgaven av Koboltgruvene Opp, Inger Liv Bjerkreim Nilsen og Per Kristian Nygård. (Foto: Frode Monsen)

Enten man er hardsatsende utøver eller en eller annen form for mosjonist er Koboltgruvene Opp et arrangement som er verdt å få med seg. Vi deltok for første gang (Frode) og fjerde gang (Christian), og har følgende å berette om egne prestasjoner og selve arrangementet:

Frode:

Dette var bare mitt andre motbakkeløp, og det ble like brutalt og tøft som fryktet på forhånd! Om løping er en hard idrett, så er motbakkeløp ”den ultimate sliteøvelsen”. Man får ingenting gratis, men må jobbe absolutt hele veien. Skjønt, nå var det heldigvis noen slakke partier i dette motbakkeløpet, som faktisk startet med en deilig nedoverbakke og også hadde fast og fint underlag, for det meste på grus.

Som en ”asfaltløper” som hadde forvillet seg opp i høyden, prøvde jeg desperat å utnytte de litt flatere partiene og jeg avanserte hver gang det gikk litt bortover eller når stigningene ikke var for tøffe, mens jeg sakket litt akterut når det ble som brattest. Da prøvde jeg å tenke teknikk, med korte, lette steg - dog kun med betinget suksess... Jeg hadde som mål å løpe hele veien opp, men i det aller bratteste partiet etter ca 3 km ”jukset” jeg litt for første (men ikke for siste) gang, da jeg måtte over i rask gange – uten at jeg egentlig tapte noe særlig på det til de som trippet foran meg.

For heller ikke i et slikt tøft motbakkeløp var problemet mitt tunge bein med melkesyre. Nei, akilleshælen min har alltid vært pusten, og det kjennes som kjent ekstra godt i bratte motbakker! Det føltes som om lungene skulle sprette ut av brystkassen av og til, men jeg bet tennene sammen og klarte faktisk å avansere litt i løpets siste del.

Jon Arne Skrove fra Hytteplan sport fungerte som motiverende ”hare” på siste delen. Tanken på at han kanskje var i klassen min, fikk meg til å mobilisere litt ekstra, og like før mål var han innhentet. Men Skrove svarte opp mitt lille angrep og knep seg noen sekunder foran i mål. Nå viste det seg imidlertid at vi ikke løp i samme klasse likevel. Skrove ble nr 2 i klasse 40-44 år og var godt fornøyd både med eget løp og arrangementet.

Så endelig var vi på oppe og målseglet kom nesten litt for brått på. På forhånd hadde jeg grovt anslått en tid mellom 24-25 minutter, så da jeg kunne jeg klokke meg inn på 23.40 på toppen av koboltgruvene, måtte jeg si meg rimelig tilfreds med det. Inntil jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta på meg brikken! Dermed ble ingen tid registrert! Er det mulig å være så sløv? Var alt bortkastet? Nei, heldigvis var arrangørene like fleksible her som ved start, og like generøse som i den flotte premieutdelingen etterpå, og godkjente min manuelle tid. Det skulle vise seg å holde til 3.plass i klassen (50-54 år).

Etterpå var det hyggelig å prate både med vinnere og andre løpere, og et og annet tips å snappe opp.

Like før mål løp vi over en smal bro som visstnok gikk over en dyp gruvesjakt… Jeg var imidlertid så fokusert og sliten at jeg overhodet ikke enset det. Heldigvis, får jeg si, med min høydeskrekk! I målområdet etterpå kunne vi imidlertid ta de gamle gruvegangene nærmere i øyesyn, fra oven. En smule skummelt, det er nemlig fryktelig langt ned her!….

Det var hyggelig å slå av en prat med vinner Inger Liv Bjerkreim Nilsen etter løpet. Her står hun ”på kanten av stupet” ned i de dype gruvesjaktene. Et og annet tips om knallharde bakkeintervaller snappet jeg også opp fra årets vinner av Skåla Opp og Norseman Xtreme Triathlon. De øktene skal jaggu testes før høstens store mål: Berlin Marathon!

Alt i alt ble dette en fantastisk sommerdag i tropevarme, i inspirerende og historiske omgivelser, sammen med andre likesinnede mennesker som elsker det paradoksale i å slite seg ”skvett i hjel”. Vi gærne har det godt!

Skøyeren Øystein Mørk titter oppi ”godteposen” sin med alle premiene. I tillegg fikk han en fet sjekk på 1500 kroner som nest raskeste løper i Koboltgruvene Opp, i år som i fjor. Hermann Bruun har også fått egen godtepose etter sin imponerende og overlegne seier i klassen min. I bakgrunnen koser løpere og tilskuere seg fortsatt i sola.

Christian:

Jeg har i løpet av årets sesong forbedret meg vesentlig på løping i motbakke og dro til Modum med mål om PB og solid forbedring fra fjorårets løp. Dette gikk etter planen, da jeg krysset målstreken på 19,50 og kunne konstatere at tiden var 41 sekunder bedre enn i 2012. Ytterligere forbedring krever sannsynligvis enda mer trening i veldig bratte bakker, der jeg denne gangen ble parkert av treningskamerat og motbakkekonkurrent Martin Sulland.

Etter å ha dratt Martin i partiene med slak stigning frem til 2 km, satte han inn et rykk i den første virkelig bratte bakken. Rykket ga meg "syra", og jeg måtte på vei mot toppen se klasseseieren forsvinne lenger og lenger frem. Martin krysset mållinjen på sterke 19,23 - solid ny pers og klasseseier i klasse menn 20-22 år.

Totalt ble Martin nr. 6 og jeg nr. 8. Vi ser begge frem til en ny intern fight i motbakkeløp om en drøy uke når vi begge stiller til start på "Ringkollklyver'n".

Tre fornøyde løpere etter målgang på Koboltgruvene. Alle tre satte nye perser i den tøffe løypa. Fra venstre: Martin Sulland (19.23), Anne Louise Fredriksen (32.50) og Christian Fredriksen (19.50) (Foto: Anna Fredriksen)

Jeg snakket med en del deltakere etter løpet, og vi var alle enige om at dette er et veldig bra arrangement. Løpet har mye å by på, blant annet vakre naturomgivelser, kulturelle opplevelser, live speakertjeneste og et stort premiebord. 73 av deltakerne i konkurranseklassen var 22 år eller yngre, noe som tyder på god rekruttering i de yngre rekker. Det må også nevnes at arrangementets kioskutsalg har fantastiske vafler og mye god mat forøvrig!