Katastrofepåsken og ustø kurs mot Paris

I dag går turen til Paris. Planen er å løpe maraton på søndag, men det blir uansett ikke helt som håpet. For etter en begredelig påske har jeg nå slitt med sykdom i 14 dager. I stedet for tidenes påskeferie med knallforhold i fjellheimen, ble det hjemmepåske i sengen, på sofaen og med alt annet enn formoppbyggende trening.

Nei, det går ikke alltid som en håper og tror her i livet. Vi hadde gledet oss sånn til en fin ferie med avslutning av skisesongen i praktfullt vintervær, med blå swix under skiene. Jeg kan aldri huske at forholdene har ligget bedre til rette for en drømmepåske i fjellet.

Sånn KUNNE påsken ha blitt.....
Fra Kuåsen i vinterferien, like ved hytten..
Flere ønskebilder HER.

Men etter noen fine løpeturer i terrenget på hjemmebane etter Birken, kom forkjølelsen snikende lørdag 23. mars. I dagene etterpå var det fullstendig knock-out, deretter gradvis litt bedre, i hvert fall delvis. Men ikke i halsen, for hosten hadde virkelig satt seg fast og nektet å slippe taket. Tirsdag, etter 10 dagers sykeleie, prøvde jeg å "ta tyren ved hornene" og kom meg gjennom 45 minutters lett styrketrening, etterfulgt av en tilsvarende økt på møllen innendørs på Stamina HOT i Ski, mens sola skinte praktfullt og ertende utendørs. Jeg løp i svært så rolig tempo - og hostet - men klarte i hvert fall noen fartsøkninger til 12 km/t - altså en toppfart på 5 min / km! Ikke mye å rope hurra for, men det var akkurat det jeg gledesstrålende gjorde, på facebook, med mange, hyggelige og velmenende oppmuntringer i retur.

...Og sånn BLE påsken!
Her liggende på sofaen i det fenomenet Fabian Cancellara, kalt SPARTACUS,
kunne juble for seier i Flandern Rundt. Takk til Eurosport!

Tusen takk for oppmutringene! Men jeg jublet nok litt for tidlig, dessverre. For hosten løsnet ikke, og min andre bittelille løpetur, en enda roligere 7 km utendørs to dager senere, var enda tyngre. Det er utrolig irriterende og frustrerende ikke å bli frisk. I praksis har jeg nå 14 dager uten trening, og formen er gått rett i dass. Og jeg hoster fortsatt nesten like mye. I ren desperasjon har jeg nå kjøpt Rigabalsam, og ellers knasker jeg på c-vitaminer, Repsils og Fishermans friend, spiser honning og mye annet. Foreløpig til liten nytte...

Men som om ikke det var nok, Hanne har tatt opp kampen om hostekulene, og er nå der jeg var for en ukes tid siden, altså ikke noe tess. Hun skulle også løpe maraton, men legen frarådet henne ikke bare å løpe, men også å dra til Paris. Hørt sånt. Så det blir en ensom reise i dag for meg.

Stakkars Hanne, det nærmeste hun kom Paris var på shopping i Sverige...

... der Thomas, Julie og Marie kunne boltre seg med favorittføden...
Påskegodt, snop, godterier i lange baner og alle farger!! Helsekost!
Kanskje jeg hadde holdt meg frisk hvis jeg hadde spist mer av dette...?

Nå treffer jeg heldigvis resten av min lille slekt i Paris. Hovedmålet med reisen er nemlig uansett ikke Paris Marathon - men feiring av min gamle mor sin 80-års dag! Det skal bli hyggelig. Så da kan jeg vel bare senke skuldrene og prøve å nyte en vårhelg i Paris - med eller uten maraton. Forhåpentligvis jogger jeg gjennom og tar det som en fin sigtseeingstur!

Det er forresten vakkert i Drøbak også i påsken.

Mer vakkert; Jentene mine Hanne og Mira hos fotograf - en flott bursdagsgave!


For øvrig blir det en spennende helg for mange likesinnende, med det tradisjonsrike vårsleppet med sesongåpning i Fredrikstadløpet på søndag. I fjor gikk det slik.


Ha en fin helg alle sammen, 
om det blir i Østfold, i utlandet eller kanskje fortsatt på fjellet !