Koselig i Jessheim Vintermaraton

De to siste årene har jeg løpt sesongens raskeste halvmaraton på Jessheim. I år løp jeg full distanse, og min desidert roligste, selv om forholdene var topp. 

Men det ble uansett en svært så hyggelig formiddag på Jessheim, i den nye traséen med status som bymaraton. By!?? Med Frankfurt Marathon fortsatt i friskt minne, var det ikke akkurat mye byfølelse vi hadde, der vi løp en runde 4 ganger. Den nye traséen var ok, men litt for svingete kanskje. Men med 4-5 plussgrader, sol og bare veier, var dette de klart beste løpsforholdene jeg har hatt her, på det som også kalles vintermaraton. Men det var egentlig verken vinter eller by... Så da var det jo i år jeg skulle satset på å løpe fort!

Den egentlige planen var da også å gjenta suksessene fra 2011 og 2010, da jeg begge ganger har hatt sesongbeste på Jessheim. Og i år hadde jeg kun to delvis mislykkede halvmaratonløp å slå i bordet med, med årsbeste fra sesongåpningen i Fredrikstad på 1.27.58...

Men året 2012 har stått i de lange løps tegn, og plutselig begynte jeg å fable om å ta "5 maraton på norsk jord" i år... Ikke følte jeg meg klar for en anstrengende halvmaraton med høy puls heller, og tenkte at det var mer "behagelig" å løpe en rolig maraton. Joda, visst er det er dobbelt så langt, men likevel, det føltes mer fristende.

En annen som skulle løpe langt og rolig var primus motor Olav Engen (bildet), den eneste som løp det første Jessheim Vintermaraton for 29 år siden og som også skulle løpe nå. Selvsagt måtte Olav få startnummer 1. Hans egen bloggrapport som løpende fotograf kan leses HER.

Og da meldingen kom dagen før om at Gaute og Nils skulle ta dette som en lang treningstur med idealtid på 4 timer - og da jeg så at det var påmeldt 99 på maraton og neste startnummer var nr 100, så var valget plutselig tatt sent lørdag kveld! Da fikk jeg jo også hyggelig selskap underveis i solskinnet som var meldt akkurat i de fire timene løpet pågikk. Perfekt!

 Nr 100.
Foto: Rolf Bakken. 

Som sagt, så gjort. Respekten for maratondistansen er nemlig borte, etter diverse lange løp i år. Faktisk var dette årets 5.maraton, i tillegg til 3 ultraløp. Joda, jeg har respekt for distansen når det er snakk om å løpe fort, men ikke for å gjennomføre selve distansen. Gaute derimot, han skulle øve seg på å miste respekten for distansen, sånn at han i neste omgang kan løpe fort. Mens Nils, med hele 110 maratonløp på samvittigheten, skulle ta det som en grei gjennomkjøring før Bislett 24 timers, om 14 dager.

En fin trio, med litt forskjellig utgangspunkt, men skjønt enige om å legge igjen konkurranseinstinktet i garderoben denne gangen. Min største bekymring var om jeg klarte å holde såpass lav fart (!), men den frykten skulle vise seg ubegrunnet. Skjønt, vi løp litt raskere enn planlagt og ganske jevnt på ca 57-58 minutter på de fire rundene.

Jeg var også litt skeptisk til hvordan beina ville takle nye 42 km på asfalt... Det skulle vise seg mer begrunnet, for dette var langt fra min letteste maraton rent muskulært. Men tiden gikk ganske fort. Jeg har aldri løpt en hel maraton før med sånt sosialt tilsnitt, selv om både Fjellmaraton og Nordmarka Skogsmaraton hadde lange perioder med mye koseprat, særlig i første del.

Men denne gangen koste vi oss og løp superdisiplinert helt til målstreken, vi GIKK samlet over mål og regnet med å få lik tid og delt plassering, som speaker også helt riktig annonserte. Men dengang ei. På resultatlisten ble jeg slått av begge to. Pokker og! Her kan man dele seieren i UltraBirken, og så er det ikke mulig å få delt 64.plass i Jessheim Vintermaraton! Ikke en gang samme tid?... Uhørt!

Neida, Olav og alle de andre flittige og trivelige folkene i arrangørstaben. Jeg bare tuller! Tid og plassering var som antydet helt uvesentlig denne gangen.

De 3 musketerer, Frode, Nils og Gaute, etter endt treningstur på Jessheim.

Vi passerte for øvrig halvveis litt før halvmaraton startet, så høydepunktet kom da halvmaratonløperne passerte oss noen kilometer senere. Det var artig å heie frem kompiser og andre kjente som passerte, og jeg ble så ivrig at jeg hang meg på Roar et par hundre meter og ga noen klare "instrukser" om at han måtte innhente Trond Inge og Espen, som var ganske langt foran på det tidspunktet. Hvordan det gikk kan du lese på bloggen til Espen, men jeg kan røpe så mye som at Roar fulgte "ordren" til punkt og prikke og perset sogar, etter en sugende avslutning. Bra respons!

Kanskje skulle jeg selv bare fortsatt i rygg på Roar, for akkurat da kjentes beina faktisk fjærlette og jeg syntes ikke at det føltes så veldig fort, heller. Men ellers slet jeg ganske mye med muskulaturen denne dagen, både før og etter den lille fartsøkningen.

Men jeg kom da som nevnt i mål til slutt, på 3.51.38, og har nå 4 av 5 "pinner" i 5 på norsk jord... Bislett 50k hadde nemlig offisiell passering etter 42,2 km, så da mangler jeg kun ett løp. Men tiden er knapp og maratonløpene få ut året. Kun to reelle muligheter gjenstår; Maratonkarusellen i Bergen om bare 13 dager, eller Nyttårsmaraton i Ålesund... Kan det gå, mon tro?

Som vanlig ble det mer heder og ære til klubbkompisene Harald - her med maratondronningen Wenche Dørum, som for en gangs skyld droppet hel for halv, men selvsagt vant hun klassen der også....

....og Vidar - som aldri er helt fornøyd, selv om han alltid løper på tider som for meg hadde vært en drøm... Under avbildet av Bakkerolfen, som selv fikk erfare at det ikke er bare, bare å løpe med negativ splitt, og særlig ikke kun 3 uker etter kjempeløpet i Frankfurt.

 

Denne gangen ble det "bare" 2.55 på Vidar, etter en svært så strevsom siste mil - og 4.plass totalt. Det lar seg absolutt høre! Veldig kjekt at leggene holdt helt inn denne gangen, etter at Vidar løp verdens korteste maraton på bare 2 km i Frankfurt. Her poserende med klassevinnerglasset i klubbhuset etter premieutdelingen, der det som vanlig ble en hyggelig sosial samling etter løpet. Slike premier har det for øvrig blitt mange av på Vidar sine 15 starter på Jessheim.

Og vi kommer nok gjerne tilbake alle sammen til neste år også. Da skal jeg garantert løpe fortere!

Kondis-reportasje og resultater.

Polar-loggen min viste bl.a snittpuls på 126.