Tilbakeblikk og oppsummering av året 2016

Året 2015 ble avsluttet med et fint ChampagneUltra på selveste Nyttårsaften - og aften ble det, der arrangørens Olav Engen ga spesialtillatelse til Hanne og meg om senstart... da vi ikke fant veien fra Sjusjøen til skogsveiene rundt Sessvollmoen.

Som takk for hjelpen måtte stakkars Olav vente på to etternølere med hodelykt som de siste i mål også. Men for oss ble det en flott opplevelsen, Hanne fullførte sitt aller første ultraløp, Mira var til og med med på sisterunden, og nevnes må og at Nils Hjelle ble nummer to, kun slått av "verdensstjernen" Sondre Amdahl. Men jeg lurer litt på om forsinkelsene som vi forårsaket var den direkte foranledning til at ChampagneUltra aldri mer ble det samme. Året etterpå var det flyttet til før jul og deretter var det borte vekk. Men det var gøy så lenge det varte!

FredagsBirken var det neste på programmet. Team Sportsmanden - som så dagens lys høsten i forveien, stilte med fire deltakere, og FredagsBirken ble et hyggelig bekjentskap. Lave skuldre, færre folk, men like fine (eller bedre) spor og akkurat samme turen over fjellet fra Rena til Lillehammer.

Klar til start på Tingstadjordet med Arvid Mathiesen.



Kom meg i mål på Birkebeiner stadion til slutt også. 




















Sesongåpningen var som mange ganger før i Fredrikstad, men denne gangen bare på 5km, som ble unnagjort på 18.45. Jeg bet meg fast i ryggen på Synøve Brox og klarte å hente frem litt av "god, gammel" fighting spirit og avslutningsfight på slutten. Bra fornøyd med 18-tallet, selv om jeg som vanlig håper på enda litt bedre...

Sentrumsløpet fikk jeg også med meg og jeg var godt fornøyd også med 39.37 etter "negativ splitt" og et ganske kontrollert løp der siste halvdel gikk 43 sekunder raskere enn de første 5 kilometerne. 


Spreke karer! Sammen med Roger Thompson, Henning Mortensen og Roar Tomter .


I slutten av april var det duket for Bergen City Marathon - både som deltaker på halvmaraton og som ivrig fotograf og reporter for Sportsmanden fra helmaraton. Tiden min ble litt skuffende 1.32.43, men det holdt til 8.plass i klassen og en flott løype var det også!

Hanne i innspurten!

Blid og fornøy
Hanne er hoppende glad

Mai måned ble "en høydare"


I starten av måneden var det duket for tidenes første lag fra Team Sportsmanden i Holmenkollstafetten. Det ble braksuksess, om jeg skal si det selv. Jeg tror i hvert fall at alle deltakerne hadde det moro og hørte ikke et negativt ord hverken før eller etterpå. Når vi også tar en kjempesterk 13.plass av hele 1.352 lag i den største klassen for mixlag hadde vi grunn til å være stolte.

Historisk lag! 
Historisk øyeblikk!
Stolt øyeblikk - med Runar Sannerud og lagpremien!

Og mot slutten av måneden kom en annen milepæl; København Maraton! Team Sportsmanden stilte med hele 9 mann til start, og selv om det ble tidenes mannefall i selve løpet der hundrevis segnet om med heteslag i varmen, så kom alle våre seg trygt i mål. Skjønt for Hanne holdt det såvidt; hun segnet nærmest om like etter målgang og ble liggende i fosterstilling og på ryggen i et par timer på gresset etterpå. Jammen bra at det var sommertemperatur akkurat da. Men etter omsider å ha klart å ta til seg litt næring, kviknet hun raskt til og var klar for kveldens koselige treff med Morten og Inger Johanne. Da var alt glemt og planer kunne legges for nye løp.

Selv var jeg sånn passe fornøyd med 3.17.56 i tropevarmen i Kongens by. 3.17 skulle vise seg å bli "årets slager" for min del på maraton....

Oj, så sliten.... 


Fire musketerer fra Team Sportsmanden - med Øistein, Christoffer og Lasse.
Skal! Morten med ny trøye. 

Modell?
Den smakte!
I juni kom jeg meg gjennom Birkebeinerløpet, men igjen var fotografering av hundrevis av andre løpere vel så viktig som min egen deltagelse i startpulje 5.

I slutten av juni løp jeg 3-toppsløpet på Jeløya - med kamera som foreviget en utrolig flott reise underveis. Et lite, men svært fint og ikke minst koselig løp som ble avsluttet med bading og avslapping på stranden ved start- og målområdet.


På en av de tre toppene - flott var det! 
I flotte, men tøffe Nordmarka halvmaraton (Krokskogen halvmaraton) løp jeg ikke med kamera, og ble belønnet med klasseseier på 1.34.25.

Fint ved Damtjern i Krokskogen også. Med premie!

Historisk seier på Bornholm! 


I juni stod igjen Etape Bornholm på programmet. Og om dette har vært et høydepunkt tidligere, så tok det fullstendig av da vi VANT lagkonkurransen med Team Sportsmanden! Det hele ble avgjort siste dag, etter at vi hadde ligget flere minutter bak lederlaget de første dagene, men begynt å spise oss innpå før den avsluttende 10-kilometeren siste dag. For min egen del ble det også min beste sammenlagtplassering med 4.plass. Sista dag hentet jeg faktisk inn halvannet minutt og manglet bare 9 fattige sekunder på å knipe 3.plassen ikke bare på siste løp, men også sammenlagt. Men det bleiknet likevel i seiersjubelen etter vår sensasjonelle lagseier. MORO!!

Full innsats!
Strandløpet er noe helt spesielt. 
Tjohei!

Historisk lagseier!!
Ruben, Kjetil Andre, Tore og Stian stod for bragden. Stolt teamleder foran. 

I august var det to minnerike konkurranser; Først min andre start i Oslo Triatlon. Like fin som i debuten året før, men det gikk litt saktere enn håpet og jeg klarte ikke å komme meg under 3 timer denne gangen.

På vikingtokt til Sagaøya! 


Deretter stod ett av årets store høydepunkt for døren: endelig skulle jeg få oppleve Reykjavik Maraton og Sagaøya i nord. En fantastisk helg ble det, og vi kunne ikke vært heldigere med været. Sommerens desidert beste helg på Island værmessig, ble det sagt. Dermed varmt nok også på maratonløpet, men etter tropeheten i København var vi godt vant til varmen.

Det ble et solid gjennomført maraton som etter en sterk avslutning endte med 3.17.27 - noen sekunder raskere enn i Danmark, altså. Og vi fikk også med oss litt sightseeing.

Spektakulært på Sagaøya 
Bjørn Gjerde gratuleres med sitt 10. Reykjavik Maraton - og sitt maraton nummer 400!!! 

I september ble det fin tur til Trondheim Maraton der jeg må si meg meget fornøyd med å ha kjempet meg under 1.30, og ble belønnet med overraskende klasseseier. Halvmaratonløpet var også oppkjøring til min andre Berlin Maraton fjorten dager senere.

Andektig med Nidarosdomen i bakgrunnen.


Stabil på maraton - 3.17 for 3.gang i år!  


Det gikk som det måtte; med sluttid på 3.17-tallet for tredje gang i år! Litt morsomt dog at det igjen var noen sekunders bedring, så det går stadig fremover! En fantastisk følelse uansett å snakke med andre glade løpere til en alkoholfri Erdinger på plenen foran Riksdagsbygningen etterpå. Jeg ble der lenge i det fine været og bare sugde inn stemningen både der og i området rundt Brandenburger Tor etterpå.




Sprek norsk koloni med obligatorisk skrytebilde foran Riksdagsbygningen

Bare 6 dager etter Berlin var det "på an" igjen. Vi innledet høstferien med endelig å bruke premien fra klasseseieren i Skeikampen rundt i fjor, med et gratis helgeopphold, og da tok vi like godt turen til Skåbu for å være med på tidenes første Skåbu Fjellmaraton. Riktignok (og heldigvis) bare halvmaraton på programmet enn så lenge. Løypen var flott, beina ikke fullt så gode, men jeg fikk i hvert fall tatt ut det meste på den avsluttende mørdarbakken med 3 km sammenhengende stigning på ca 10 grader som avsluttet løpet. Norges hardeste avslutning på et halvmaraton?

Med primus motor Tom Erik Aulie Åsen
Verdens lengste mördarbakke... 
Fint på Skeikampen også

Årets siste kraftanstrengelse kom på Karmøy, der jeg for første gang gikk på en skikkelig sprekk på maraton. Det gikk bra lenge og jeg var på vei mot noe som kunne blitt årets fjerde løp på 3.17-tallet, men det ble for tøft. Altfor tøft. Da Morten Vestvik kom dampende i den aller tøffeste og lengste bakken med omlag 5km igjen og samtidig bød på en slurk Jegermeister fra en miniflaske som han av en eller annen grunn løp med, var det over og ut. Ja, ikke av de edle dråper, de fikk han ha i fred, og ikke var det dråpene som psyket meg ut heller, men Mortens tempo var jeg sjanseløs på å følge. Så kanskje han hadde tatt noen styrkedråper selv, hvem vet. I hvert fall var det game over for meg og de siste kilometerne ble tøffe, før målstreken omsider ble passert på 3.23.48.

Etterpå fikk jeg et lite sjokk da jeg tisset blodrødt, men heldigvis var det andre som hadde opplevd det samme og som fikk beroliget meg med at dette ikke var noe dramatisk. Og en fin bankett hos Morten og Inger Johanne ble det også, i år som i fjor. Da kunne omsider jeg også unne meg noen edle dråper!

Med Terje Lyngstad 
Med Ann Kristin Mosbron og Morten Vestvik

Treningsåret er ellers oppsummert slik på Strava:


2.204km ble løpt, fordelt på 223 økter på til sammen 218 timer.
Og 27.301 høydemeter ble også tilbakelagt. Så vet vi det...

Alt i alt et bra år, selv om tidene stadig går feil vei i et litt for raskt tempo.


Snipp, snapp, snute.... så var det året ute...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar