Fra fest i Falun til Fun Run i Ski

Det er rekordtidlig vår i år og løpssesongen er allerede i gang! Kan det være bedre? 

Tja, jeg har faktisk savnet vinteren litt, den har liksom aldri sluppet helt til denne gangen. Heller ikke i Falun var det egentlig vinter. Vi tok turen for å få oppleve VM på ski, og det ble litt av en opplevelse! Joda, det var vinter i VM-løypene og i VM-området, selv om enkelte kritiske røster hevdet det motsatte. Men i nærområdet rundt den koselige campingen vi bodde på et par mil unna, der var det ikke mye snø eller vinter. Så på vår innlagte treningsdag, da vi skulle prioritere egentrening fremfor heiing på Lugnet Skistadion eller i Mördarbakken, måtte vi pent la våre egne ski bli liggende i skiboksen og i stedet snøre på oss joggeskoene. Men det ble en veldig fin sightseeingstur ut av det gjennom koselige områder med masse røde hus og "stugor"!

For vi må jo trene litt, selv om vi er i Falun... eller nettopp derfor...

Hanne i koselige omgivelser

Sightseeingsløpetur blant "røde stugor" 


 Hurra, det er vår!!! 




VM-fest i Falun


Men vi fikk da med oss mye fra selve VM-festen også. Den første dagen var vi på hovedtribunen på oppløpet i de spennende sprintløpene, med fire norske medaljer og mye dramatikk på nært hold. Og to dager senere var det om mulig enda mer intenst, da vi opplevde ekte VM-stemning i den store og lille Mördarbakken, med et yrende folkeliv og storskjerm med høytalere utplassert "midt i skogen". Hvilket liv det var!


Men litt flere stemningsbilder fra folkefesten kommer her;

Hanne klar for VM!  
Norsk supporter!


Kong Petter !

Magisk på medaljeseremonien på torget!
Hvilken stemning i Mördarbakken!
Kommer på NRK: Fru Weng var fimstjerne for en dag. Kanskje vi blir statister - eller linselus? 
Mye norsk i Lille Mördarbakken... 
Herlig gjeng med svenske veteraner. Karen i midten hadde vært på VM helt siden 1954
og er klubbkamerat i Lima med legenden Sixten Jernberg, som han kjente.
Enorm stemning da damene kommer fossende! 
Hanne kjøpte seg nye ski...

Det var gøy å være norsk i Falun og etter noen dager på fjellet der egne skiferdigheter kunne testes, var det klart for mer moro i:


SkiLøpernes FUN RUN - også kalt Kvinnedagsløpet... 


Løpet kom egentlig til ved at Joar hadde lyst på litt selskap på søndagens langtur, og inviterte like godt alle som ville til å løpe en eller to runder i den såkalte Holstadrunden, med start og mål utenfor egen garasje. Innbydelse ble sendt ut både på Strava og på Facebook, løpet fikk etter hvert egen sponsor og fine premier vanket både til vinnerne og i form av uttrekkspremier fra hhv Sykkelboden og Løplabbet. 

Hele familien var "i arbeid"
Og selv stilte Joar og fru Camille opp med nybakte boller, kaffe, sjokolade, saft og brus etter løpet. Et strålende tiltak og alle var glade og fornøyde, ja kanskje utenom Joar selv da, som fikk muskelkramper etter bare noen kilometer og var den eneste av de rundt 35 deltakerne som faktisk måtte bryte løpet!... 

Synd, men han tok det med svært godt humør. Det, som alt annet. 



Hvordan det gikk? Jeg åpnet behersket, men måtte slite mer etter hvert, men holdt sånn noenlunde jevnt trykk på begge de to rundene. I mål var jeg overraskende nok nummer tre, men milevis bak de to raskeste og jeg hadde mer enn nok med å unngå "tjeideng". Kvinnedag eller ei, selv om vi hadde fått streng beskjed om høflig å vike til side samt komme med oppmuntrende tilrop til damer som ville forbi, så lar en seg ikke slå hvis en kan unngå det!...

Tusen takk for et kjempeflott og artig tiltak. Her noen glimt fra Fun Run:

Klar, ferdig...
Petter Gustafsson vinner spurten...
Veteranen Lasse gjorde grovarbeidet

Jeg applauderes i mål!?... 

Margrethe vinner dameklassen

Christoffer depper over tjeideng...

.. men holder Janicke såvidt bak seg

Et FARGERIKT fellesskap!
Så er det klart for premieutdeling!

Fantastisk vertskap! 

And the winner is....
... Petter og Lasse! 
...og Margrethe, Janicke og Ida på damepallen
Det første løpet jeg har vært med på hvor arrangøren tilbyr nedsykling på rulle etterpå! 
Fin gjeng og moro med Fun Run!


Uansett var denne litt lange halvmaratondistansen på 21,6 km den perfekte oppkjøringen mot Berlin halvmaraton som skal løpes tre uker senere. Da bør sluttiden 1.37.05 helst være vel 7 minutter bedre... 

Så jeg grugleder meg til alvoret starter i Berlin 29.mars. Men i mellomtiden får jeg forhåpentligvis anledning til å spenne på meg skiene igjen et par dager. 
Men noe Birken-eventyr blir det neppe i år.. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar