7 kirkersrunden på Julaften (33km)

Julaften ble en gammel tradisjon om å løpe forbi syv kirker i Ski, Ås og Oppegård kommune gjenopplivet, det såkalte 7 kikersløpet. Opprinnelig visstnok startet av treningsglade folk i Ås IL, og fulgt opp av en tilsvarende gjeng i nabokommunene. I julen gjelder det jo å bevare tradisjonene, og forholdene var jo dessuten perfekte for en liten treningstur på nesten 33 km som oppladning og apetitvekker til julemiddagen!



Litt mimring fra kondis.no kan leses HER.

For jeg har vært med på dette før, for 8-9 år siden, men begge ganger nøyde jeg meg med kortvarianten, 4-kirkersløpet. Denne gangen ville jeg debutere på den fulle 7-kirkersrunden, som vi nå velger å kalle det. For i motsetning til tidligere, da Arne Post og Espen Kristiansen knivet innbyrdes om rekorder og det var nesten som et ordentlig løp å regne, så sa Espen nå at vi måtte presisere at dette var et tilbud om fellestrening på julaften.

Espen har for øvrig holdt tradisjonen ved like hvert år i det stille, etter at Stig markedsførte det mer aktivt via kondis.no tidlig på 2000-tallet. Espen skulle løpe i år også, på julevisitt i heimen fra sin base de senere år i Bergen! Espen var jo en meget lovende løper for noen år siden og har vel fortsatt uoffisiell løyperekord i den nå nedlagte Vintertrimmen i Ski. Noen år med satsing i BFG Fana under Jan Fjærestad sine vinger, ble etterfulgt av litt skadeproblemer og veldig mye jobbing, så løpingen ble etter hvert trappet ned. Men i år har Espen begynt å røre litt på seg igjen, med fokus på "herjinger i bedriftsklassene i Bergen". Skjønt, litt trening der i gården defineres som løping til og fra jobb, det er 17 km - hver vei - og gjerne fem dager i uken! Men en skade i hælen gjorde at det spøkte for den skjulte juletradisjonen i år. Espen hadde egentlig, meget motvillig, kastet inn håndkleet.



Men løp - eller runde - ble det likefullt! Jeg avtalte å løpe med Jann Post, NrK sin eminente langrennsreporter og storebror til Arne, til venstre på bildet over. Jann har virkelig tatt tak i egen form det siste året og imponerte nylig stort i NYCM. På lille julaften kom det melding fra Espen om at han i hvertfall skulle slå følge til Ski. Og med på lasset kom Kristian Dalby (t.h.), tidligere juniorlandslagsløper i orientering med sølv i stafett fra junior-VM på merittlisten. En fin, sprek og trivelig gjeng!


HISTORIEN GJENTAR SEG!
På den kjente da Vinci broen møttes de to 7-kirkersgruppene fra hhv Oppegård og Ski sist jeg løp, se linken tidligere i reportasjen. Og jaggu meg skjer ikke akkurat det samme igjen! Mens vi tar et avskjedsbilde på broen av Espen (i midten), som ikke turde å utfordre hælen mer og satte kursen hjemover gjennom Nøstvedtmarka til Langhus, så kommer ingen ringere enn Håvard Tveite syklende (under), som følgesyklist for to spreke karer, akkurat som for ni år siden! Den eneste forskjellen var at det var flere som løp i begge gruppene den gangen. Den ene Ås-løperen var Håvard Lucasen, en av Norges beste o-løpere, men de hadde det så travelt at de ikke hadde tid til å stoppe og slå av en prat.






Etter å ha løpt over Nordby gikk turen inn i skogen, faktisk over noen små snøflekker. Men underlaget var meget bra hele veien. En skulle ikke tro at det var 24.desember...


Omtrent halvveis løp vi gjennom denne idylliske storgården. Det var ikke like fredelig her for noen år siden, da to store og sinte bikkjer angrep feltet og bet Espen i hånden. Vi så heldigvis ingenting til utyskene denne gangen og kunne puste lettet ut ved Oppegård kirke i Svartskog (under), like ovenfor hjemmet til Roald Amundsen, 100 år og 13 dager etter at han nådde Sørpolen.


UTEN MAT OG DRIKKE
Både Amundsen, Dalby, Post og Monsen er helt avhengige av fast og flytende føde på sine ekspedisjoner. Kristian stilte sogar med julegrisen innhyllet i marsipan og trukket med sjokolade (bildet under). God treningskost og litt julestemning attåt! Kristian var som nevnt en særdeles lovende o-løper fra Halden-miljøet, men skader, studier og jobb satte en stopper for karrieren. Han har på langt nær like stor erfaring fra løping, men i de to konkurransene han løp i år ble det 1.16,34 i Oslo Halvmaraton og en sterk 6.plass av 217 i klasse M23-29 i Oslo's Bratteste på 17,12, for arrangørklubben Slevik IL. Slett ikke verst! Med litt mer trening og satsing skal det bli spennende å se hva Kristian er god for!





Idyllisk langs Gjersjøen.




Mmmm....siste drikke- og spisestasjon, etter ca 25 km, ved Sofiemyr kirke, den femte i rekken. Jeg er bare noen hundre meter hjemmefra og begynner å kjenne det i beina og kroppen, men må fortsette 7-8 km til. Men snart er det julemiddag!....




Endelig fremme ved Langhus skole!! Og gleden var stor da Espen ventet på oss med hver sin kalde cola! Sjelden har det smakt bedre!

Det ble 32,7 km på drøye 3 timer. En herlig måte å starte julaften på.
Og gjett om ribben smakte litt senere på kvelden!!?...

TAKK FOR TUREN GUTTER!!

HA EN FORTSATT FIN OG FREDELIG ROMJUL, FOLKENS!

Førjulstid med supertur i Bergen - GOD JUL !

Jeg reiste fra et Oslo i gråfuktig høstmodus og kom til Vestlandets hovedstad, som var kledd i hvit vinterprakt og vakker julestemning! Så på min lille førjulsvisitt til fødebyen benyttet jeg selvsagt anledningen til en løpetur når sjansen bød seg. Det svinger imidlertid raskt i Bergen, så andre dager måtte jeg nøye meg med min mor sin eldgamle ergometersykkel. Man tager hva man haver.



Men på onsdag var det altså helt strålende vær. Her følger en liten billedkavalkade fra løpeturen min i traktene rundt Fantoft, Storetvedt, Fjøsanger og Langeskogen på nedsiden av Løvstakken, ett av de syv berømte fjellene rundt verdens vakreste by! Patriot jeg? Neida. Bare realist! Hehe.


Tilbake til løpeturen. Allerede etter noen hundre meter fra min mor sin leilighet på Fantoft, måtte jeg stoppe for å ta de første bildene, fra vernet Storetvedtmark med unger som aket, en eldre mann som stod på telemarkski og flott utsikt til Løvstakken i vest og Ulriken i øst. Et par minusgrader, lav sol fra blå himmel, snø på bakken og frostrim på trærne ga en fantastisk ramme rundt løpeturen. Rett og slett vakkert!

Etter å ha løpt et par kilometer kom jeg til Fjøsangvannet med Grønnestølen skole i bakgrunnen (bildet under), der moder'n gikk sine første skoleår. Det er et fint løypenett med gangveier i området som er ideelle til løpetrening.


Deretter gikk turen inn i idylliske og vernede Langeskogen (over), rundt lysløypen som slynger seg drøye halvannen kilometer gjennom skogen, med trolsk lys og utsikt til Nordåsvannet. Jeg løp to runder før jeg ville utforske en ny vei, Løvstien, som er prosjektert i fjellkanten over bebyggelsen helt til Laksevåg, som en parallell og et motstykke til forbildet; den legendariske Fjelveien på andre siden av Begensdalen.




Løvstien startet i bratt motbakke og jeg løp forbi en hest med kjerre av god, gammel årgang. Nostalgisk og stemningsfullt. Ved stiens foreløpige endepunkt ved Mindebakken havnet jeg midt opp i en avdukingsseremoni for den nyoppførte rasteplassen Olavsbu. Det viste seg at den er oppkalt etter mor sin tidligere kollega Olav Nygård, som hadde gård der i gamle dager, avduket av ingen ringere enn hennes gamle sjef, Christian Rieber, som var på plass med lirekassen sin. Og hesten med kjerren som jeg hadde løpt forbi, ja den skulle selvsagt hit med boller, gløgg og pepperkaker. Skikkelig julestemning innlagt i løpetreningen. Kan det bli bedre?!



Men jeg kunne ikke vente på seremonien og satte kursen hjemover etter en liten fotosekvens. Jeg la inn en ny runde i lysløypen, denne gang motsatt vei, og lot meg også lokke til en runde rundt Tvetevannet og helt til slutt en svipp innom bøkeskogen ved Fantoft stavkirke med nye fagre fotomotiv, før jeg kunne klokke meg inn på 17,7 km.





En tur av de helt sjeldne som innledning på julen 2011. Da får det ikke hjelpe at mor etter hvert var blitt en smule bekymret, siden turen ble adskillig lengre enn planlagt!.... Sorry! Men slike dager MÅ man bare benytte seg av!


JEG ØNSKER ALLE LESERE AV SPORTSBLOGGEN EN RIKTIG GOD JUL !!!

Men nå er det på tide å ta kvelden, for i morgen er det selveste julaften. Da må jeg være opplagt til 7-kirkers runden, med oppmøte på Langhus skole kl 09.45. Mer om det senere.


Mølle i vinden om dagen!

Den siste tiden har stått i tredemøllens tegn. Ikke så mye for min egen del, men mange løper mye og fort på mølle om dagen! Ukens slager har vært 10 km testløp. Det er både artig og en hard og fin treningsform.


Treningsresultatene har strømmet inn den siste tiden - og fellesnevneren har vært 10 km på mølle. Ulike møller og selvsagt ikke helt sammenlignbart, men litt artig likevel. Med et lite unntak for årdølen Bjørn, en av Norges ivrigste maratonløpere de siste årene, som benyttet mildværet vestpå til en utendørstest på den lokale friidrettbanen. Det holdt til "tetplass" på listen.


Bjørn topper "SportsBloggens treningsstatistikk på 10 km"  -
satt utendørs i desember. Her avbildet før Jessheim Vintermaraton.





Etter 9 gjennomførte tester så den høyst uoffisielle "resultatlisten" slik ut;

1. Bjørn Fretland- 39,10
2. Vidar Nilsen - 39,17
3. Roar Tomter - 39,20
4. Vidar - 39,42
5. Roar - 39,56
6. Espen Ringom - 40,08
7. Tim Bennett - 43,57
8. Steinar Lien - 45,22
9. Trond Inge Carlsen - 50,10


Roar og Vidar ligger "tett som haggel" med to 10km-tester hver på 39-tallet...

Må nesten nevne også her at Roar jo har to kanonresultater på hhv 36,06 og 36.50, men visstnok på en svært snill mølle. Roar valgte derfor å sette motstand på +1 i sine to testløp på 39-tallet. Joda, dette er helt useriøst, men litt gøy likevel - og etter skriveriene på SkriveBlokken å dømme, så har det tydeligvis inspirert litt også. :-) Det er bare skrive inn for andre lekne 10-km løpere også...



Så i ettermiddag var det min tur. Hva kunne jeg klare så tett etter min lille sesongpause. Jeg MÅTTE selvsagt prøve. Løp med mine gode, gamle Nike Maraton, men var litt redd for å møte veggen, så jeg begynte på 13,5-fart og økte med 0,1 km/t på hver kilometer, og endte opp med 14,3 på siste. Med en ytterligere liten fartsøkning på siste 700 og 400m var toppfarten 14,5 km/t og tiden ble 43,15. 


Dermed snek jeg meg inn på 7.plass og gir meg selv karakteren GODKJENT! 

Fikk også trent litt på "varemerke" mitt med negativ splitt. Man blir god på det man trener på, er det noe som heter?.. Uansett er det greit å ha litt å gå på utover vinteren. Jeg var jo heller ikke helt i kjelleren, men var likefullt temmelig kjørt på slutten, nesten med konkurransepuls...
Detaljer kan leses HER.


Men i morgen går turen igjen til Bislett og trening med Rune Solheim, som også akkurat har startet  oppkjøringen mot Rotterdam Marathon i april. .


Og apropos 10 km og testløp - den 7.januar er det anledning til en litt mer reell konkurranse eller test på like vilkår, da Espen arrangerer treningsløp på Bislett. Det er bare å møte opp!


Bislett i blinken

Nå har jeg hatt to fine treninger på Bislett på tre dager og tilbakelagt 4 mil. Ikke så verst sesongåpning! Hvilket fantastisk tilbud vi har her, nå når det ikke er like fristende å trene utendørs på glattisen. Og veldig sosialt, da det nesten alltid dukker opp noen kjente på Bislett.

Så også denne gangen, når jeg fulgte opp mandagens økt med en rolig langtur onsdag. Ikke bare kjente forresten, men kjendiser også. Den ikke ukjente Andreas Torkildsen var der med treneren sin og Aamodt senior. Han hadde sogar sprinttrening med seks sonder utplassert i løpebanene, så jeg formelig skvatt ut av løypen et par ganger når han kom susende.

Selv suste jeg ikke akkurat av gårde, men prøvde å følge skjemaet til Dennis, som jeg traff i garderoben før start. Han var dessverre akkurat ferdigtrent, etter halvannen time i ca 5 blank fart. Det kan passe bra for meg også, tenkte jeg, ja, hvis jeg klarer å holde det gående så lenge da.

Det gikk ganske greit, for når det begynte å butte litt etter en drøy time fikk jeg først pes av en intetanende Rolf Ivar Gran, som jeg hadde en voldsom duell med på Jessheim. Han holdt bittelitt høyere fart enn meg, men jeg justerte farten litt og fulgte som en skygge 50 meter bak. Jeg lyktes dog aldri å innhente han, lett i steget som han var, til tross for at han også ble observert samme sted på mandag. Den karen skal nok bli hard å holde bak seg både i Follotrimmen og i andre løp neste år...

Silja og Tim. Like blide begge to! 
Hvorfor Tim er kledd i sjokkrosa, kan du lese på fruens blogg, der bildene er stjålet fra...


Når jeg hadde begynt nedtellingen dukket plutselig Tim opp, så da ble det noen ekstrarunder, og til slutt fikk vi også følge av fru Bennett, Silja i farta, og dermed enda flere ekstrarunder på meg! Kan ikke akkurat kalle det strafferunder, for det var hyggelig med en prat, og vips, så var to timer og 24 km passert! Men da måtte vi gi oss, heldigvis(!), for kl 17 på onsdager er banen reservert for barnetrening, og snart aulet det med små, håpefulle og ivrige løpeunger.

Joda, det spirer og gror i løps-Norge. Herlig! Og vi veteraner har vel heller ikke tenkt å kaste inn håndkleet riktig enda!

God trening!

Fargerike gutter??.... 


Klar, ferdig, gå!..... Sesongstart!

Tre uker med kosetrening får holde. Nå er det på an igjen og startskuddet er gått for vintertreningen og oppkjøring til neste løpesesong. Da er det godt å ha gode venner som hjelper en i gang. Ja, hva har en ellers venner til?...

Lørdag var det 20 dager siden sesongens siste kraftanstrengelse i Jessheim Vintermaraton og på tide å avslutte min selvpålagte lille sesongpause. Hvilken fin måte å gjøre det på, med en rolig (halv)lang tur i terrenget med den nylig hjemkomne yankee Harald, som har hatt en mye lenger, og høyst ufrivillig treningspause i hele høst. Som  obervante lesere av SportsBloggen allerede har fått med seg, gjorde Harald et gledelig og vellykket come-back i Seattle, av alle steder. Litt langt å reise for å teste om kroppen fungerer. Men det gjorde den heldigvis, i hvertfall sånn noenlunde, selv om Harald visstnok kreket seg over mål etter en litt for lang og veldig tøff halvmaraton.

Vel vel, lørdag gikk det adskillig roligere for seg! Vi valgte å trekke inn i skogen i det ferske snødekte terrenget, som allerede var litt medtatt av mildværet dagen før. At vi  kun tilbakela knappe 12 km på 1 time og 36 minutter sier det meste om tempoet. Raskeste km gikk på 6,50 og den roligste gikk på 10,54....!! Vi måtte flire litt og skjønte  faktisk ikke der og da hvordan vi klarer å løpe 21 sammenhengende kilometer på 3-tallet....

En deilig tur var det i hvert fall, etterfulgt av en kosestund med smak av ekte Starbuckskaffe fra Statene. Da var vi i hvert fall i gang igjen - begge to!


NYE SKO: Her er Harald med ferske sko fra Seattle - et par NIKE Free og et spennende par i blått: Innov8 Lite, noen veldig lette sko med ekstremt lav profil. Ringen kan bli skummel med disse til neste år!



Søndag var det ny hviledag etter "langturen" vår, må jo starte sesongen pent og pyntelig, og mandag stod tradisjonsrik middag med innlagt treningspass med Gaute og Arnstein på programmet. De to ihuga birkebeinerne har selvsagt for lengst startet skisesongen, junior Ivar (som tidligere bl.a. har markert seg i ØB-crossen), sogar med seier i åpningsrennet i 15-års klassen på Natrudstilen.  Det lover godt for vinteren! Men den planlagte løpeturen i Gaute sin favorittløype på Bygdøy ble endret som følge av is-og holkeføre. I stedet la jeg turen innom Bislett for å hente adgangskortene til OI-gutta, og få en grei gjennomkjøring på tørt og fint dekke innendørs. Det var et klokt valg.

Den første jeg traff på var Espen, som skulle løpe i halvannen time FØR den egentlige treningen med Sportsklubben Vidar. Den karen er ivrig! Det ble en hyggelig prat under oppvarmingen og jeg fikk omsider gratulert Espen ordentlig med sitt bragdløp i Frankfurt Maraton, der han enda en gang presset persen sin litt under min. Vi har en vennskapelig rivalisering her, så nå er det jeg som må motiveres av å "ta tilbake rekorden" fra Espen. Rotterdam i april blir første sjanse...

Etter noen runder i kosetempo dukket Jens Kristian opp, og den karen holder jo normalt et vesentlig høyere tempo enn både Espen og jeg klarer. Men siden jeg tenkte å løpe noe som lignet en terskeløkt, så passet det veldig bra med litt høyere fart. Oppvarmingstempoet til unge Berg blir akkurat passe hardt for meg, så vi løp og pratet i en halvtimes tid og jeg fikk referat fra New York og fikk enda mer lyst til å delta i NYCM en gang!

Den siste halvtimen løp jeg alene, for selv om jeg skrudde opp farten vesentlig, var jeg skanseløs på å følge Jens Kristian når han startet kjøret. Det ble 5 runder x 2 i fart på ca 2.10-2.15 på rundene á 545 meter og jeg kunne loggføre en ganske tøff, progressiv økt. Godt å være i gang igjen.


CASA SKØYEN: Deilig å komme til duk og dekket bord 
etter en tøff treningsøkt. Ingen lavkarbodiett der i gården!


Jeg var såpass ivrig at det var såvidt vi rakk middagen hos Gaute og Liv, der Gaute røpet sine ambisjoner om å revansjere seg fra duellene på 5 km på Sørum og Sentrumsløpet i år med å knuse meg på alle distanser fra 5000m til halvmaraton neste år! Kanskje på 1500m også... Men merkelig nok ikke på maraton, for der var jeg "overraskende god!"  Takk Gaute. Men med et mulig unntak for halvmaraton, så skal du skal få slite skikkelig med å nå målene dine! :-)

Og på maraton står jo andre harde konkurrenter i kø - som Espen, Tim, Trond Inge, Dag - og kanskje Steinar også gjør come-back på maraton etter noen år med kortere løp.

Sesongen 2012 er allerede i gang. Det kan bli et spennende år!


Her kommer vinter'n...

...Og sesongpausen er snart over. Det har vært litt deilig å ikke tenke så mye trening en stund. Ikke ha dårlig samvittighet hvis jeg ikke blir svett hver dag... Selv om jeg har holdt meg litt i bevegelse, da. Kan jo ikke helt visne bort, heller. Men mest kosetrening med Mira. Og nå begynner jeg så smått å glede meg til å øke treningsdosene igjen.




Etter Jessheim halvmaraton har jeg tatt det veldig pent og pyntelig. Ingen kvalitetstreninger, kanskje med et lite unntak for lørdagens 11,5 km i bra tempo. Ellers har det enten vært hviledager eller rolige goggeturer med Mira, gjerne på golfbanen (over), som helt til i går har ligget der mer eller mindre grønn og innbydende, i brytningstiden mellom sommerens golfing og vinterens langrennsaktiviteter. Jeg foretrekker helt klart det siste. Eller å løpe på golfbanen, det simpelthen elsker jeg, så jeg prøver alltid å utnytte "mellomperiodene" til litt småkupert løping på deilig grønt teppe. Så også de siste ukene, ispedd noen sprunglauf i enkelte bakker, sånn at kroppen ikke helt glemmer hvordan det er å ha høy puls. Skjønner at elghufs med staver er en særdeles effektiv treningsform, men dessverre sørgelig forsømt av undertegnede..



Mira på golfbanen for to dager siden.


Mens snøkanonene venter på kuldegradene....






Og i går kom altså snøen, så nå er det like før jeg kan bruke stavene til det de egentlig er ment til. Og tiden er overmoden til å karre seg ned i garasjen for å klargjøre skiene. Vet ikke helt om jeg er glad eller lei meg... For en løper har det jo vært deilig med bare, fine veier så lenge også da. Samtidig som det er flott med vinter!

Men det ble et brutalt møte. For etter at jeg måket snø både for meg selv og naboen i går, måtte jeg tine tærne på varmekablene i 20 minutter etterpå, akkompagnert av smertefull naglebit. Det var en umiddelbar påminnelse om mitt store vinterproblem; kalde fingre og enda kaldere tær.

Vinter, vær velkommen!


Plutselig vinter. Fra hagen i går.